VIGSELFRYD OG HJERTESORG
Ingrid drømmer sterkt om å gifte seg lykkelig. Hun har allerede «vært gjennom et mislykket ekteskap». Sønnen hennes, Erik, har nettopp fylt 20 år.
For mange år siden tok det slutt etter at Ingrids mann ble avslørt i grov utroskap. Ingrid hadde kommet hjem en dag tidligere fra en jobbreise, og fant mannen halvt påkledd i ferd med å fikse dobbeltsengen deres. På kjøkkenet stod hennes beste venninne og kokte kaffe i Ingrids egen morgenkåpe!
Et klassisk svik! Skilsmissen skjedde umiddelbart, og venninnen ble slettet fra alle former for kontakt. Ingrid gikk ikke inn på skittentøysvasken, skyld skulle ha sin straff. Mann og bagasje ble sendt på døra, og hun forbød Erik kontakt med faren. Den gang var ikke Ingrid engang tretti.
Siden har det gått over ti år. Ingrid har rukket å ta både mastergrad og doktorgrad. Nå, som førtiåring, leder hun språkfakultetet på lærerutdanningen i Oslo.
Kollegaer og studenter har stor respekt for henne som fagperson. Gjennom ti år som singel har Ingrid likevel hatt et håp om å finne en god livspartner. Hun følte seg ikke ferdig med livet, hadde ingen planer om å ta frem strikkepinnene og brodere på gamle dager.
Beilere har det vært nok av, men ingen har slått røtter i hennes indre. En frier fridde allerede på første date, lånte penger av Ingrid («Vi er jo nesten familie nå…») og forsvant. En annen ønsket seg ny mor til sine barn enkemann, inviterte Ingrid hjem med det samme og ba henne lage middag til hele gjengen. Hun lagde mat og passet på barna; det var tre stykker, alle under skolealder.
Hjemme gråt Ingrid. Hun syntes synd på barna og faren han var jo nærmest foreldreløs. Men Ingrid innså at dette kunne hun ikke ta på seg. «Kanskje jeg er egoist», sa hun til seg selv.
Årene gikk, og mulighetene minket. Da Ingrid var nær ved å gi opp alt, dukket han opp.
En tidligere student, Ahmed. Ahmed, 28 år, hadde gått på hennes kurs. Han var fra Bergen, med familie fra Marokko. Etter studiene ble han værende i Oslo og åpnet bensinstasjon på Majorstuen.
En dag stopper Ingrid for å fylle tanken. Ahmed eier stasjonen, de slår av en prat og ler av gamle studieminner. Ahmed gir henne visittkortet sitt, i tilfelle… Ingrid begynner å stikke innom ukentlig for å fylle bensin. Ahmed legger snart ikke skjul på at han er interessert, inviterer henne med på restaurant, på konsert med Oslo Filharmonien. Ingrid rødmer, tror først ikke på hans intensjoner, og takker konsekvent nei.
Men Ahmed gir seg ikke. Hun husker han som student svært ambisiøs, høflig, veltalende på norsk og så vakker at jentene på fakultetet snudde seg etter ham. En gang ga han Ingrid en utskåret liten treeske. Inni lå en lapp.
Da Ingrid leste den, ble hun først illrød, så blek. Hun rev lappen i biter i sinne. Der stod: «Kjære Ingrid, jeg elsker deg!»
Hun trodde det var en spøk, ga esken tilbake og løp.
Neste dag banket Ahmed på kontordøra:
Undskyld, Ingrid, jeg ville ikke såre deg. Du betyr mye for meg.
Det går bra, Ahmed, gå til forelesningssalen, svarte hun.
Han holdt seg unna resten av studietida. Bare stjålne blikk fra avstand.
Nå er hun i tvil: skal hun slippe ham inn, eller avvise? «Han er ikke min student nå. Vi er bare mann og kvinne. Skjebnen får råde,» tenker Ingrid.
De innleder et kort, intenst forhold.
Det første stevnemøtet er uforglemmelig. Ahmed overrasker med omtanke, humor og romantikk. Aldersforskjellen føles uvesentlig Ingrid stråler, leken og ungdommelig. Ahmed blir til «Anders» på hennes vis, han kaller henne «Inga». Ingrid er lykkeligere enn hun kan huske.
Men Ahmed foreslår aldri å gifte seg. Han planlegger å flytte hjem til familien i Bergen, hvor moren allerede har utpekt en passende brud. Hun heter Yasmin, er 17 og fra en «vel ansett familie». Ingrid vet med seg selv at hun aldri kunne forlate Oslo, moren og sønnen sin for en ukjent skjebne, heller ikke ville Ahmeds familie tatt vel imot en eldre, norsk kvinne.
Det er best å spise sine egne skiver brød hjemme enn å lengte etter andres kaker.
Så Ingrid bestemmer seg for å gi Ahmed all kjærlighet hun har igjen. «Hvor mye kvinnelykke har jeg igjen? Ikke mye. Jeg vil elske ham alt jeg kan, så får det briste eller bære!» forteller hun moren.
Moren er kraftig kritisk til forholdet.
Ingrid! Hvorfor han der? Det finnes da nok norske «Anders»-er. Du får aldri min velsignelse! Din eksmann driver og svirrer rundt deg ennå! Har du ikke lagt merke til det? Du burde tilgi han, og dere kunne få det fint igjen. Erik trenger det! insisterer moren.
Mamma, Per var utro! Har du glemt det? svarte Ingrid.
Han har bedt om unnskyldning hundre ganger! Og så forsømte du ham mens du skrev på avhandlingene dine! Menn tåler ikke å være alene, da jager andre damer dem, svarte moren.
Men du tilga da aldri pappa? Han ba også om unnskyldning, konfronterte Ingrid.
Det er ikke det samme, kjære. Din far dro før du ble født, fikk tre barn på si, kom bare tilbake for å se deg. Hva skulle jeg med ham og med tre ekstra unger? Og kunne jeg ta din far fra tre små barn? Aldri! Men Per har gått alene i ti år. Erik elsker ham, avslutter moren.
Mamma, jeg planlegger ikke å gifte meg med Ahmed. Jeg er for gammel for han, og jeg vet det blir slutt. Jeg venter bare på at han tar avskjed først, sier Ingrid stille.
Åh, jenta mi, selv gamle hopper liker smaken av havre… sukker moren.
Tre år senere tar Ahmed farvel med Ingrid. «Jeg kommer til å holde kontakten, kjære Inga,» sier han.
Ingrid har forberedt seg på dette, men det gjør vondt å sende Ahmed hjem til unge Yasmin. Til avskjed gir Ahmed henne den utskårne treesken denne gangen med en ring formet som to små engler som holder et diamantformet hjerte.
Jeg etterlater hjertet mitt hos deg, Inga, sier han og kysser henne inderlig.
Han reiser til Bergen.
Et år senere sender Ahmed bryllupsbilde av seg og Yasmin med teksten: «Min kone Yasmin». Året etter sender han et nytt bilde: «Min andre kone Mariam.» Ahmed forklarer at i Marokko er det lov med flere koner.
Når Ingrid ser bilder fra Ahmeds liv, føler hun ikke sjalusi. Hva vet vel unge skjønnheter om kjærlighetens sødme? Det eneste som gleder henne litt, er Ahmeds triste blikk hun tenker han savner henne. Kanskje han fortsatt elsker henne? Men gammel kjærlighet ruster, ny blomstrer.
Eventyret er over, boken lukket. I mellomtiden har Erik giftet seg og fått barn. Da barnebarnet ble født, fikk Ingrid ønske sitt oppfylt den lille jenta skulle hete Inga, for å bevare minnene om den altoppslukende kjærligheten.
Ingrid har tilgitt sin eksmann eller kanskje bare kjent medlidenhet. En skyld er sonet, og nå fri. Per søkte kontakt via svigermor, og moren overtalte Ingrid med varme og kloke ord:
Han har for lengst skjønt hvor han feilet. Hvem er vel feilfri? Synd trekker gjennom menneskene, ikke gjennom skogen. Ikke alle makter å motstå fristelser.
Nå bor Ingrid og Per sammen igjen. De prøver å holde sammen, hva enn som venter. Og Ingrid har endelig meldt seg på et strikkekurs. Nå sitter hun og strikker små sokker med marokkanske mønstre til barnebarnet Inga…
