Mor til vennen min, Elise, ydmyket meg foran alle, helt uvitende om at jeg faktisk var sammen med sønnen hennes, Eirik.
Eirik og jeg møttes i en liten matbutikk i nærheten av huset hans, der jeg hadde en deltidsjobb på fritiden. Da jeg var nitten, ville jeg bli økonomisk selvstendig, sette litt penger til side, så jeg tok noen ekstra skift. Foreldrene mine var stolte: Jeg studerte og jobbet samtidig, så jeg kunne kjøpe nye klær eller spare til en tur. Eirik syntes også at deltidsjobben min var en god start, selv om han selv ikke hadde fast jobb.
Forholdet vårt begynte sakte. Eirik ga meg blomster, jeg overrasket ham med sjokolade, og noen kvelder ble vi enige om å bli igjen på butikken til de var nesten tomme, så vi kunne prate i fred uten kunder i veien.
Lykken vår varte i omtrent to uker. Så kom Elise inn og ydmyket meg, og jeg ville ikke lenger gå ut med sønnen hennes. Jeg skammet meg også så utrolig mye.
Det var en kveldsskift. Elise kom inn sammen med Eirik. Hun la ikke merke til at sønnen blunket til meg og at vi smilte til hverandre. Da hun kom til kassa, begynte maskinen å henge, og en kunde begynte å bli irritert. Kundinnen ropte at hun hadde handlet der en million ganger og at hun bare hadde blitt «hengende» hos meg, noe som var ment som en spøk om at jeg var en svindler fordi hun trodde jeg ville ta pengene hennes uten kvittering.
Ser du, Eirik, hvorfor du må studere hardt? Så du aldri mer må stå her og mumle at kassa henger!
Det var så pinlig fordi hun var moren til vennen min, og fordi det stod en kø med folk jeg hadde sett før, som sikkert kom tilbake og snakket om meg bak ryggen.
Eirik ba meg tilgi moren, som hadde en «dårlig dag», men jeg klarte ikke. Jeg sluttet med ham og sa opp jobben. Heldigvis fikk jeg tak i et oppdrag i utlandet, hvor jeg tjente litt mindre, men fikk flere timer og slapp folk som Elise.
Jeg tror alle jobber er viktige og nødvendige, og som student har man ikke mange valg. Det er fint at noen har selvsikre foreldre som tror barnet deres er helt spesielt, men det betyr ikke at livet ikke kan gi en med universitetsgrad en jobb som kasserer en dag.
