Du, jeg må bare fortelle deg noe som har preget meg hele livet. Da jeg var fire år gammel, forlot pappa oss hjemme og kom aldri tilbake. Det var en ulykke… Men han etterlot seg noen bilder fra barndommen vår sammen, og dessuten satte han inn en god sum penger i banken i mitt navn de vokste faktisk hvert eneste år.
Noen år senere giftet mamma seg på nytt, og plutselig fikk jeg en lillebror. Det endte opp med at jeg var hushjelp for både mamma og stefaren min, og samtidig fungerte jeg også som barnevakt for lillebroren min.
Det var ganske tøft å se hvordan mamma behandlet ham. Jeg måtte virkelig holde tilbake tårene, for det var så tydelig at hun elsket ham hun kysset ham god natt, klemte på ham, leste eventyr og kjøpte leker og klær i fleng.
Stefaren min var ikke noe bedre han forgudet sønnen sin. Men meg? Jeg var liksom usynlig, ingen som brydde seg om meg… og etter hvert ble det verre også. Mamma og stefaren min begynte å krangle, og han startet å drikke. Det var bråk nesten hele tiden. Og gjett hvem som fikk gjennomgå mest jo, det var jo meg. Etter noen år skilte de seg heldigvis.
Da jeg ble eldre, flyttet jeg til Bergen for å studere og lot mamma og broren min bli værende i leiligheten pappa hadde eid. Jeg var hjemme så sjelden, for jeg jobbet samtidig deltid for å kunne klare meg.
En gang jeg kom hjem etter lang tid borte, skjønner du, da bodde det plutselig unge folk jeg aldri hadde sett før der. Mamma sov på sofaen inne på kjøkkenet, mens vennene til broren min holdt til i huset. Jeg måtte rett og slett ta en prat med dem. Men vet du hva? Det ble bare enda verre. Morgenen etter vekket de meg for å tvinge meg til banken for å ta ut pengene pappa hadde spart til meg broren min hadde nemlig tapt masse penger på poker.
Hele situasjonen fikk meg til å føle meg som et lite barn igjen et barn som bare måtte adlyde.
Det rareste var at jeg egentlig hadde reist hjem for å fortelle dem at jeg var gravid, og faktisk håpet jeg at vi endelig kunne få et litt mer normalt familieliv. Men ting endte jo helt annerledes. Jeg sa rett ut til dem at de måtte pakke sakene sine, for nå skulle de flytte til mormor på landet. Det var tross alt min leilighet, og jeg ville ikke at det skulle bo flere ukjente der.
Mamma og broren min bare lo av meg og på en måte ble jeg bare enda mer sikker i valget mitt. Jeg ringte politiet, og de hjalp familien min å pakke sammen og dra. Etterpå skiftet jeg og forloveden min låser, og nå har vi planer om å selge leiligheten og kjøpe noe for oss selv i en ny by. Jeg gikk også rett til banken og byttet kontonummer, for mamma forsøkte faktisk å få tak i pengene.
Jeg er sikker på at pappa ville vært stolt av meg han ønsket alltid at jeg skulle ha det bra og kunne stå opp for meg selv.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
