Du, la meg fortelle deg hvordan det var å vokse opp i familien min. Vi var en stor gjeng: pappa, mamma, storebroren min, to søstre og meg. Vi bodde i en romslig treroms leilighet inne i Oslo, og pappa bygde faktisk en stor hytte ute ved Sjusjøen. Men helt ærlig, vi var aldri akkurat den mest sammensveisede familien du kan tenke deg. Særlig vi jentene kranglet nesten hele tiden.
Da vi ble voksne, endret det seg egentlig ikke så mye. Forholdet oss imellom var fortsatt distansert og ble bare mer anspent med årene. Storebroren min var først til å flytte ut. Etter militæret giftet han seg med ei dame som, merkelig nok, ikke kunne fordra familien vår. Han ble godt likt og respektert der han bodde, men det var tydelig at svigerinna mi ikke ville ha oss på besøk. De fikk en datter, og foreldrene våre forsøkte å besøke barnebarnet sitt, men hver gang var stemningen like trykket. Slik holdt det på i noen år, inntil det for sju år siden bare dabbet helt av og kontakten forsvant.
Storesøsteren min, Marianne, ble stormende forelsket i en skuespiller første studieår på universitetet og droppet ut. I tre år hang hun etter ham og teatertruppen hans i forskjellige byer landet rundt. Etterhvert kranglet de, og til slutt dumpet han henne i en ukjent by. Foreldrene våre tilbød seg å hjelpe henne, men sta som hun er, avslo hun. Hun bodde på ulike hybler og studentboliger, og etter en stund fortalte hun oss at hun hadde giftet seg. Hvordan hun møtte mannen sin har jeg egentlig aldri fått vite, for hun har ikke vært hjemme siden det siste besøket for ti år siden.
Min andre søster, Signe, var alltid midtpunktet i familien. Hun fikk alltid det beste, og det tror jeg mye skyldtes det fantastiske utseendet hennes. Hun var aldri spesielt flink på skolen, men livsmottoet hennes var tydelig: Verdien til folk måles på lommeboka. Rett etter videregående begynte hun å date sønnen til en forretningsmann men da faren til kjæresten gikk konkurs, byttet hun han raskt ut med en av kompisen hans som hadde bedre økonomi. Nå har de vært samboere i fem år og har en sønn sammen.
Som du skjønner, har ikke livet mitt akkurat vært noen dans på roser heller. Etter at jeg tok utdanning på universitet i Bergen, giftet jeg meg og fikk en datter. Men mannen min begynte å drikke for mye, og til slutt ble det skilsmisse. Samtidig fikk foreldrene mine alvorlige helseproblemer, så i mange år følte jeg at jeg ble dratt mellom å ta vare på dem og oppdra datteren min alene. Søsknene mine ga meg aldri noe hjelp, men nå når det handler om arv, vil plutselig alle ha sin del. Pappa ga meg hytta på Sjusjøen for mange år siden, men jeg mener jeg har krav på en del av leiligheten i Oslo også.
