Hei, jeg må bare fortelle deg den rare historien om den ene vennen min. Sånn, for et år siden giftet seg Camilla og Eirik. Begge var eneste barn i familien, så foreldrene deres gikk all in og ville ha den mest overdådige bryllupsfeiringen man kunne tenke seg. De drømte om hvit kjole, storslått kjole og en vakker hest og kjerre. Ideen deres om å ha en enkel grillfest etter vielsen ble bare en drøm mammaene var bestemt på tradisjonsrik fest med lunsjbuffet.
Etter hvert skjønte brudeparet at de måtte ha en stor balsal, så de tok på seg ansvaret for å planlegge alt. De måtte ha manikyr, sminke, finne den perfekte kjole og dress, og så mange små detaljer. Foreldrene lovte å betale for alt unntatt brudekjolen og brudgommens dress. De booket den fineste restauranten i Oslo, valgte en bukett med vill rose til Camilla, og kaken skulle lages av brorens mors gode venninne, en erfaren konditor som heter Mari.
Gjesterlisten ble laget med omhu de ville invitere alle slektninger, selv de man ikke har hørt fra på en årrekke. Begrunnelsen var at de var velstående, så de kunne gi fine gaver, og med pengene kunne man kjøpe seg en bil eller spare til leilighet. Etter en intens diskusjon bestemte de seg for å kutte ut de aller fjerneste slektningene. Noen trakk seg med gode unnskyldninger, så til slutt endte listen opp med de fleste av Camillas og Eiriks egne venner, akkurat som de hadde tenkt.
Selve bryllupsdagen var solskinn, selv om værmeldingene hadde spådd regn om morgenen. Camilla så helt fantastisk ut i en silkegrønn kjole med delikat blonder. Eirik var helt fortryllet og kunne ikke ta øynene fra henne hele dagen. Fotografen, som var en energisk fyr fra en lokal fotoklubb, knipset i vei som en gal, og gjestene gledet seg til å sette seg til bords i restauranten.
Etter fotoshootet ble brudeparet satt i en hvit snøhvit kjerre og transportert til spisesalen. Champagne og gratulasjoner rant som en elv, og gavene hovedsakelig konvolutter med penger kom i en strøm. Camilla og Eirik hadde tidligere fortalt gjestene at de bare ønsket kontanter, men noen eldre gjester ga også et teppe, sengetøy og fine tallerkener.
Trekantlaget bryllupskake med luksuriøse blomster og perlearmer ble beundret av alle selv de mest kresne. Festen var stilig, og først om morgenen begynte de slitne gjestene å gå hjem, mens brudeparet krøp inn i hotellrommet de hadde booket på forhånd.
Dagen etter kom Camilla hjem til foreldrene, og moren hennes sa plutselig at en av konvoluttene var tom. Hun forklarte at den tomme konvolutten var en gave fra Camillas nære venninne, Siri. Det var lett å finne ut hvem som hadde sendt den den var den eneste uten signatur. Camilla ble såret og sint.
Dette ble bare verre fordi Siri, før bryllupet, hadde forsikret Camilla om at det var vanlig å gi minst tusen kroner i gave, og hadde lovet å støtte henne økonomisk.
Et halvt år senere ble Siri selv brud, og hun inviterte Camilla og ektemannen hennes, Anders, til sitt bryllup. Rett etter invitasjonen ringte hun Camilla og spurte om hun ville gi penger, siden de håpet at gavene skulle dekke en del av deres egne kostnader. Camilla var i et dilemma. Hun foreslo at Anders kunne gi en tom konvolutt, akkurat som Siri hadde gjort med henne. Anders tenkte seg om og foreslo å gi litt mer, for å unngå at hun følte seg flau. Moren hennes råde henne til å legge inn et minimumsbeløp i konvolutten så ville hun ikke måtte avsløre at hun visste om Siris triks, og dermed hadde hun ingen grunn til å gjengjelde. Bryllupet nærmer seg, og Camilla sitter igjen og lurer på hva hun skal gjøre.
Jeg vet ikke helt hva som er rett, men jeg tenkte jeg skulle dele dette med deg, så du kanskje har noen gode råd. Håper du har en fin dag!
