Mannen min hatet å bli tatt på fersken i litt pinlige eller komiske øyeblikk det passet liksom ikke hans tøffe image. Likevel klarte jeg ikke å holde meg unna, og listet meg stille bort til badet. Synet som møtte meg bak døra fikk meg nesten til å bryte ut i latter, men i stedet snek jeg meg frem så jeg ikke skulle bli oppdaget. Jeg kom til å humre ustanselig etterpå.
«Hvis du er en snill pus, si mjau!
Hvis du er en skikkelig flink pus, si mjau!
Hvis du er en søt liten pus, si mjau!»
Mannen min, Fredrik, nynnet lavt mens han vasket katten vår, Gustav. Vanligvis var Gustav en skikkelig rebell på badet klorte, bet, freste og forvandlet seg til en vill katt i kamp. Men nå satt han rolig, enten forfjamset av at noen sang for ham, eller bare i ren sjokktilstand.
«Vi vasker den lille ryggen din si mjau!
Vi vasker potene dine si mjau!
Vi vasker halen din si mjau!»
Mjau, pep Gustav så vidt det var.
Jeg vred meg bak veggen lo så jeg nesten mistet pusten. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke fikk filmet det, selv om jeg neppe hadde overlevd et sånt bevis.
Liker du ikke sangen? Skal jeg prøve en annen?
Mjau.
Fredrik ble stille et øyeblikk, før han forsiktig begynte å synge mens han skummet inn katten:
«Regnet lager mønster på vinduet grått,
og der skimter jeg din skygge, Madonna»
Tårene rant nedover kinnene mine av latter.
Og plutselig slo det meg Fredrik hadde aldri sunget for meg. Han var ikke akkurat typen som beøv seg på vakre serenader, men hadde mange andre gode sider. Skulle jeg bli fornærmet? Nei, det var faktisk altfor morsomt.
Imens mjauet Gustav igjen lavt og ynkelig, og Fredrik begynte på «Se torsken, se torsken» med myk stemme.
Det ble for mye for meg jeg måtte trekke meg unna før jeg klarte å avsløre meg. Jeg krabbet tilbake til stua mens vannlekene nærmet seg slutten og Fredrik snart skulle tørke den stakkars katten.
Nesten i kontroll over meg selv, hørte jeg plutselig:
«Dæ-dæ-dæ, TVn
Dæ-dæ-dæ, TVn
Dæ-dæ-dæ, TVn»
Og jeg klarte ikke stoppe meg selv, så jeg fulgte begeistret opp:
Og to små nisser inni!
Samtidig som jeg lo så jeg mistet pusten, og rullet meg opp i sofaen.
Vet ikke hva slags sang de fant på videre, for jeg hikstet av latter helt til magemusklene verket.
Etter få minutter kom to svært fornærmede, og overraskende barske, gutter ut av badet både Fredrik og Gustav kikket overlegent og litt såret på meg før de bestemte seg for å marsjere med verdighet ut på kjøkkenet. Jeg stappet ansiktet i puta så jeg ikke skulle sprekke mer, men skuldrene skalv av lydløs latter.
To fornærmede menn og én overlykkelig kvinne akkurat sånn det skulle være en helt vanlig kveld i Oslo.
