«Svigermoren til kona mi er rik, vi kommer aldri til å trenge jobb,» jublet min venn.
Min kamerat, Eirik, drømte bestandig om å gli gjennom livet på andres bekostning. Han gjorde alt for å vinne hjertet til en jente fra en velstående familie. Jeg så tydelig at han ikke elsket henne, og jeg tvilte sterkt på at ekteskapet deres ville bringe noe godt. Men Eirik var sikker på at en rik kone ville gi ham nøkkelen til et uanstrengt liv, fullt av latter og solskinn. Man kunne nesten la seg lure, om det ikke var for at jenta selv hadde null peiling på pengene som danset i familiens kasser. Sannheten var at rikdommen egentlig kom fra moren hennes, fru Solberg, som eide flere store matbutikker i Oslo.
Jeg prøvde å snu Eirik fra denne tankegangen,
Du kan vel ikke mene alvor med at de vil forsørge en latsabb? Det er bra å være selvstendig og ha jobb, sa jeg.
Slapp av, vi venter barn. Svigermor og svigerfar stoler helt på meg! svarte Eirik og smilte som en katt foran fløtegrøten.
Alt dette svømte rundt som fargede fisker i hodet mitt. Det var så urettferdig et teaterstykke hvor Eirik spilte en rolle han aldri fortjente. En mann bør kunne forsørge familien selv, tenkte jeg.
Tiden forvandlet seg til skyer. Jeg lurte på hvordan det gikk med Eirik, så jeg spurte om jobb. Det viste seg, i en underlig drøm hvor det regnet små sjøstjerner, at verken han eller kona gjorde noe som helst. De tilbrakte dagene i pysjamas, druknet i dataspill og TV-serier, eller sov til sola forvandlet Oslo til gull. Svigermor serverte middag, dessert og lommer med kontanter. Litt misunnelig måtte jeg innrømme at Eirik hadde fått akkurat det han ønsket seg.
Moren til kona mi er steinrik, vi trenger aldri å jobbe! lo Eirik, med stemmen som et ekko i et tomt kjøleskap.
Men plutselig begynte butikkene til svigermor å krympe inn, nesten som om de lukket seg som blomster om natten. Inntektene dalte til en brøkdel, og svigermor måtte invitere datter og svigersønn til å jobbe hos henne.
En måned etter vårt forrige møte ringte mobilen min, skjermen glitret blå.
Kan du låne meg fem tusen kroner i to uker? spurte Eirik, stemmen var hul som telys en høstnatt.
Vi er helt blakke. Jeg leter etter jobb, lover å betale deg tilbake straks jeg får forskudd på lønna.
Med ett var Eiriks drøm løst opp som snø under vårsolen. Nå jobber både han og kona. Han gav tilbake pengene, tusenlappene luktet helt nytt akkurat som livet hans nå.
Og slik endte eventyret om den rike familien Solberg. I denne surreelle natten lærte vi: Man kan aldri hvile trygt i skyggen av andres eiendom. Virkelig sikker og lykkelig blir du først når du står støtt på egne ben.
