Forholdet mitt til min eks endte på et forunderlig, drømmeaktig vis i en rettssal innhyllet i tåke. Jeg skal ikke si verken skyld eller uskyld i et forhold er begge alltid skyldige, på en måte som bare drømmer kan forstå.
Men det rare var at min andre kone plutselig hadde funnet seg en elsker. Det var en forretningsmann med mye penger som en gang reiste nordover, slo seg ned i Oslo og åpnet en liten kafé i Vika, hvor alle luktet av nymalt kaffe og regnvåte ullfrakker. Først forsøkte hun å skjule forholdet, men snart spaserte de arm i arm ned Karl Johan midt i et snev av midtsommer.
Så en dag stod hun foran meg, med blikket fullt av frost og fortalte at hun ville skilles. Ikke bare det, hun tenkte ta halvparten av huset vårt huset som jeg hadde spart til i mange søvnfrie netter og betalt med hver eneste krone tjent ærlig i norske kroner. Alt hun hadde tilført var sjenerte lattere ved middagsbordet og noen få år mellom veggene. Nå krevde hun plutselig alt.
Jeg tok det som en rolig nordavind. Ikke et forsøk på å overtale, ikke et smil. Jeg ventet bare på rettssaken, på at hun skulle tape, på at hun måtte betale saksomkostningene. Jeg hadde jo allerede gått gjennom et slikt mareritt før, med min første kone. Da hadde dragkampen om arven fra min far, en leilighet i Bergen, vart i over tre år. Hver gang vi møttes i retten, endte det med høye stemmer og vinterlukt langs gangene.
Første kona mi lyktes hun fikk halve min arv. Hun fant seg en glitrende advokat, forsvant ut med nøklene og lot meg stå igjen med regnet i hånda.
Men med min andre kone handlet jeg klokere. Før jeg i det hele tatt giftet meg igjen, hadde jeg alt pusset opp og malt en leilighet for egen hånd. Men jeg skrev den over på min bror, Ragnar. Han er den eneste jeg stoler på med hele mitt hjerte, til og med i drømme. Da den andre skilsmissen kom og rullet inn som en tåkesky, eide jeg plutselig ingenting. Etter det første ekteskapets farse skulle ingen kvinne kunne narre meg igjen ikke engang i nattens søvnigste narrespill.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
