Broren min og jeg har seks års aldersforskjell, og han er eldre enn meg. For tre år siden giftet han seg og bestemte seg for å flytte inn i kona sin leilighet i stedet for å bo hos våre foreldre. På grunn av høye leiepriser i byen, var dette det eneste alternativet for dem. Selv har jeg vært gift i seks år, og sammen med kona mi har vi to barn en gutt på seks år og en jente på fire. Kona mi er fra Oslo, så vi flyttet dit etter at vi ble kjent med hverandre. Jobben min er også i Oslo, og derfor klarte jeg å kjøpe en liten leilighet med boliglån.
Nylig fikk jeg melding fra foreldrene mine om at broren min og familien hans kom til å besøke oss, og de forventet at jeg skulle la dem bo hos oss i leiligheten min i en uke. Selv om jeg gledet meg til å treffe broren min igjen etter så lang tid, var det umulig for oss å ha dem boende familieen vår på fire bor i en leilighet med kun ett soverom.
Etter at vi møtte dem på Oslo sentralstasjon, tilbragte vi dagen med å utforske byen. Foreldrene mine foreslo nok en gang at jeg burde la broren min, hans kone og sønnen deres overnatte hos oss, siden det er så dyrt å leie et rom eller leilighet i Oslo. Dessverre var det ikke mulig for oss. Ved middagen bestemte jeg meg for å tilby å følge dem til et hotell, men broren min var ikke fornøyd og mente det var min plikt å la dem bo hos oss.
Jeg prøvde å finne andre løsninger, og foreslo at vi kunne sjekke ut et bra hotell, et vandrerhjem, eller leie en leilighet gjennom venner vi har. Men de avslo alle forslagene. Det var tydelig at de ville bo i Oslo uten å bruke egne penger. Likevel er jeg bestemt på at jeg har rett til å styre min egen leilighet, som vi har jobbet hardt for å kunne kjøpe, og jeg føler ikke at jeg skylder noen denne overnattingen.
