Jeg og broren min har en aldersforskjell på seks år, og han er eldre enn meg. For tre år siden giftet han seg og bestemte seg for å flytte til kona sitt leilighet i stedet for å bo hos våre foreldre. På grunn av den høye husleien i byen, var det den eneste løsningen som fungerte for dem. Selv har jeg vært gift i seks år, og jeg og kona mi har to barn, en gutt på seks og en jente på fire. Kona mi er fra Oslo, så vi flyttet dit etter at vi møttes. Arbeidsplassen min er også i Oslo, så vi klarte å kjøpe en liten leilighet med lån.
Nylig fikk jeg en melding fra foreldrene mine om at broren min og hans familie skulle komme på besøk til oss i en uke, og at de forventet at jeg skulle la dem bo hos oss i leiligheten min. Selv om jeg gledet meg til å se broren min igjen etter lang tid, var det umulig å ha dem boende hos oss, siden familien vår på fire allerede bor i en ettromsleilighet.
Etter at vi møttes på Oslo S, brukte vi dagen på å utforske byen sammen. Foreldrene mine foreslo igjen at jeg burde ta imot broren min, kona hans og sønnen deres, fordi det er dyrt å leie rom eller leilighet i Oslo. Dessverre var det ikke mulig for oss. Under middagen bestemte jeg meg for å tilby å følge dem til et hotell, men broren min ble opprørt og insisterte på at de burde bo hos oss.
Jeg prøvde å komme med alternativer, blant annet at vi kunne finne et bra hotell, et vandrerhjem eller leie en leilighet gjennom venner, men de avslo alt. Det var tydelig at de forventet å bo i hovedstaden uten å betale. Likevel mener jeg bestemt at jeg har rett til å bestemme over mitt eget hjem, som jeg har jobbet hardt for, og jeg skylder ingen denne overnattingen.
