Du, jeg må fortelle deg om broren min, Sindre. Etter at han var ferdig med å studere, flytta han til en helt annen by for å jobbe. Planen hans var egentlig bare å bli der i ett år, spare opp litt penger og så komme hjem igjen for å kjøpe seg leilighet i byen vår. Men ting ble selvfølgelig ikke helt som han hadde sett for seg. Han møtte nemlig en jente der Ingvild, het hun og de ble stormende forelska. Han bestemte seg for å bli. Ingen av oss i familien hadde egentlig møtt henne før.
Da de bestemte seg for å gifte seg, var tilfeldigvis jeg høygravid med noen dager igjen til termin, så det var helt uaktuelt å reise noe sted. Pappa fikk ikke fri fra jobben heller, så det var bare mamma som dro i bryllupet. Mamma hadde ikke særlig kontakt med svigerdattera vår, hun bare møtte henne for første gang i bryllupet og så var det det. Etter bryllupet dro Sindre og Ingvild på bryllupsreise, og mamma kom hjem noen dager seinere. Hun sa bare at Ingvild var søt, blid og virket hyggelig. Men årene gikk, og vi hadde aldri blitt ordentlig kjent med svigerinna mi.
Så, i år kom det plutselig gode nyheter fra Sindre. Han hadde lagt en lang reiserunde med Ingvild: først skulle de besøke oss, så skulle de dra i bryllup til en venninne av Sindre, så en klassefest, så skulle de møte foreldra hans på Sørlandet før de skulle hjem igjen. De to dagene de skulle være hos oss, hadde jeg først ikke noen bekymringer rundt. Ja, vi bor trangt, men svigerforeldrene mine har ei hytte litt utafor byen, og de sa vi kunne bruke den. Det er lenge siden den hytta har blitt ordentlig pusset opp, men det går helt fint an å bo der noen dager. Jeg gledet meg egentlig til besøk.
Men du, det begynte å gå galt omtrent fra det sekundet de kom. Sindre introduserte meg, og med en gang vi møttes begynte Ingvild å klage. Alt var feil det hadde vært for varmt på toget, det hadde vært for mye bråk, alt var ubehagelig. Jeg prøvde å smile det bort.
Da vi kom til hytta, skulle jeg vise dem rundt. Men du skulle sett ansiktsuttrykket hennes da hun fikk se dusjen og doen. Hun så ut som om en uteligger hadde kyssa henne rett på munnen. Etterpå tok hun Sindre til side de visket og tisket, og så kom Sindre og spurte om mannen min kunne kjøre dem inn til byen igjen. For hun skulle i hvert fall ikke dusje på den hytta der. Så de dro hjem til oss, hun dusja, ordnet seg og sminka seg, og så tilbake til hytta.
Vi hadde selvfølgelig prøvd å stelle i stand best mulig middag, men det var visst ikke bra nok heller. Hun spiste knapt noe av det vi hadde gjort klart det var gluten her, fett der, jeg husker ikke alt hva det var. Til slutt spiste hun bare grønnsaker, og så mistenksomt på selv dem som om vi hadde forgiftet maten.
Rommet vi hadde gjort i stand til dem ville hun ikke sove på heller så vi måtte kjøre tilbake inn til byen igjen, til leiligheten vår. Neste dag, da vi forsøkte å vise dem litt rundt i byen, så oppførte hun seg mer krevende enn sønnen min på tre år. Det var for varmt, så gjorde det vondt i foten, så var hun lei. Da de endelig reiste, kjente jeg bare ren lettelse. Vet du, jeg skjønner virkelig ikke hvordan Sindre har holdt ut med henne så lenge. Hun klarte å slite oss ut på to dager jeg er helt ferdig!
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
