Min bror, Henrik, flyttet til Bergen for å jobbe etter at han var ferdig med studiene sine. Han hadde egentlig bare tenkt å bli der i ett år, spare opp litt penger og deretter flytte tilbake til Oslo for å kjøpe seg en leilighet. Men slik ble det ikke. Henrik møtte en jente der, og de bestemte seg etter hvert for å gifte seg. Broren min ble værende i Bergen. Vi hadde aldri møtt kona hans. Da de giftet seg, var jeg høygravid med mitt andre barn og kunne føde når som helst, så jeg bestemte meg for å bli hjemme. Far kunne ikke få fri fra jobben, så det var bare mor som dro i bryllupet. Hun ble ikke så godt kjent med svigerdatteren min, de hilste bare og utvekslet noen høflighetsfraser. Etter bryllupsreisen kom mor hjem, og det ble liksom aldri til at vi hadde mer kontakt. Mor sa til meg at kona til Henrik var hyggelig, smilende og vakker men det var egentlig alt vi visste om henne. Noen år gikk, og vi hadde fortsatt ikke møtt svigerinnen min.
Men i år fikk vi en hyggelig overraskelse. Henrik ringte og sa at de hadde planlagt en lengre reise. Først skulle de komme på besøk til oss i Oslo noen dager. Deretter skulle de i bryllupet til en venninne av Henrik, så på en klassefest, videre til svigerforeldrene sine på hytta i Kragerø, før de skulle reise hjem til Bergen igjen. De skulle være hos oss i to netter. Vi har ikke så stor leilighet, men heldigvis har mine svigerforeldre en enkel hytte ute ved fjorden som vi kunne låne. Svigermor sa det gikk greit. Det er lenge siden den har blitt pusset opp, men det er helt greie boforhold der.
Den dagen de kom, var jeg i godt humør og gledet meg til å se dem. Men det tok ikke lang tid før problemene startet. Henrik presenterte oss, og allerede fra første sekund begynte svigerinnen min, Åse, å klage. Hun mente det hadde vært altfor varmt på toget, bråkete, og så trangt at det var direkte ubehagelig.
Da vi kom frem til hytta, ville jeg vise dem rundt. Åse fikk et blikk da hun så dusjen og doen, som om en uteligger hadde kysset henne. Hun gikk straks til Henrik, de snakket lavt sammen, og etterpå spurte Henrik pent om mannen min kunne kjøre dem tilbake til byen. Åse nektet å bruke dusjen der. Vi dro hjem til oss, hun dusjet, tok på sminke og så dro vi tilbake til hytta. Senere ble det også klart at hun ikke ville spise noe av det jeg hadde laget, selv om jeg hadde forsøkt mitt aller beste. Det var visst både gluten og for mye fett i maten, og noe mer jeg ikke husker. Hun endte opp med å bare spise noen grønnsaker, og selv på dem så hun skeptisk ut. Rommet vi hadde ordnet til dem ville hun ikke sove i, så vi dro tilbake til Oslo og sov der isteden. Dagen etter ville vi vise dem litt av byen, men Åse var enda mer krevende enn vår tre år gamle sønn. Enten var det for varmt, eller så fikk hun vondt i benet, eller så kjedet hun seg.
Jeg var oppriktig lettet da vi vinket farvel til dem. Jeg undrer meg virkelig over hvordan broren min har klart å holde ut i alle disse årene. Hun klarte å tappe all energi ut av oss på bare to dager. Noen ganger må man visst bare akseptere at familie ikke alltid innebærer harmoni og glede, men det har lært meg viktigheten av å ha tålmodighet og at noen grenser er det lov å sette.
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
