Min avdøde mor ga meg en gang en ring som hadde gått fra hånd til hånd i familien i generasjoner. Den overlot hun til meg, som eldstemann. Mine yngre brødre hadde ikke helt sansen for familietradisjoner, så jeg fridde til kjæresten min med denne ringen. Hun ble helt i ekstase! Men bare noen uker etter at jeg hadde gått ned på kne, kom broren min løpende og ville fri til dama si med akkurat samme ring.
Beklager, bror, men jeg har allerede brukt ringen til å fri til min kjære, svarte jeg.
Men hvordan kan du gi den bort til noen du har kjent i noen måneder?! ropte han. Og hva hvis dere går fra hverandre? Hva skjer med ringen da?
Denne broren min har bodd sammen med kjæresten sin i fem år. Mamma var veldig begeistret for Ingrid, men hun ga aldri broren min noen ring med løfter.
Jeg trodde ikke du skulle gifte deg med Ingrid, for å være ærlig. Uansett, mamma ga meg ringen fordi jeg er eldst, svarte jeg.
Vi kranglet så busta føyk, jeg og bror min. Til slutt bestemte jeg meg for å ikke invitere ham i bryllupet men selvfølgelig kunne han ikke motstå fristelsen til å dukke opp uansett, primadonna som han er.
Og selvsagt skapte han et spektakel:
Kjære venner, jeg skjønner at dere er her for å feire og kaste ris på brudeparet. Men ingen vet at min bror her er en simpel forbryter!
Folk begynte å kikke på hverandre og småprate lavt.
Hans brud er en tyv. Sammen har de rappet morens giftering…
Bryllupet fortsatte, men stemningen var jo dønn ødelagt. Kona mi ble ordentlig lei seg, og bror min og jeg har ikke snakket sammen på seks måneder. Jeg holder bare kontakt med minste broren vår nå.
Nylig kom minstebroren og sa at han skal gifte seg, og han inviterte oss begge til bryllupet. Med én gang tenkte jeg bare på hvordan min bror hadde ødelagt min viktigste dag, og takket nei til invitasjonen.
Nå mener hele slekta at jeg er hjerterå. Jeg og broren min hadde det supert før, men nå har jeg null lyst til å snakke med ham lenger. For å si det sånn jeg klarer neppe å glemme hvordan han klarte å sabotere min store dag.
