Du, vet du hva, jeg må bare fortelle deg litt om livet mitt og hvor overraskende fint det faktisk kan bli, selv etter at man har vært gjennom noe skikkelig tøft. Jeg trodde alltid man skulle gifte seg én gang og holde sammen uansett hva. Men er det ikke rart hvordan synet på det har forandret seg, egentlig? Hvorfor skal vi ofre hele livet vårt på en mann som ikke viser omsorg, eller i det hele tatt bryr seg?
Det er jo ingen vits i å kjempe til det siste for å redde et ekteskap som tydelig ikke gir deg noe glede. Ofte er det jo også vanskelig å gå fra hverandre uten drama, og spesielt barn kan jo få det veldig vondt.
Da min første mann gikk fra meg for en annen, stod jeg igjen alene med et bittelite barn på armen. Han var helt ærlig på at han ikke var interessert i oss lenger, og etter seks år sammen pakket han bare sakene sine og dro. Etter sønnen vår ble født, endret han seg veldig; han ble sur for ingenting og dro ut på kveldstid stadig vekk. Jeg skjønte egentlig fort at noe ikke stemte, men jeg ville ikke tro på det.
Så ble jeg stående der ganske alene, og det var skikkelig tungt. Men for et halvt år siden møtte jeg altså min nåværende mann, Eirik. Og vet du hva? Han er helt fantastisk! Han så med en gang hvor tungt jeg hadde det med å ta vare på og forsørge sønnen min alene. Etter vår andre date, spurte han forsiktig om jeg hadde lyst til å dra på butikken sammen. Han handlet faktisk masse greier til guttungen helt av seg selv.
Jeg var litt flau, men jeg ble også utrolig glad for at han faktisk ville hjelpe på ordentlig. Etter hvert ba jeg ham om å kjøpe med litt kjøtt også, for slikt hadde jeg kun råd til en sjelden gang. Hele lønningen min gikk jo til huslånet vi hadde tatt sammen, og mat til oss to.
Den gangen syntes jeg det var en god idé å kjøpe bolig sammen og betale ned på boliglånet, men ting gikk jo ikke som planlagt. Da Eirik sa jeg kunne kjøpe akkurat det jeg trengte i butikken, begynte jeg nesten å gråte. Det var faktisk første gang noen hjalp meg på ekte! Jeg tok bare med det mest nødvendige ikke noe snacks og ikke noe frukt eller godteri. Men Eirik la selv ned sjokoladebiter og appelsiner i handlekurven. Etterpå bar han til og med to store bæreposer hjem til meg.
Vi møttes mye det neste halvåret, og jeg ble mer og mer sikker på at Eirik virkelig bryr seg. Han viser at han elsker meg ved handling, ikke bare ord. Det er aldri snakk om å spare på noe for min del. Han vant meg helt over, og etter en stund giftet vi oss. Nå er Eirik virkelig en fantastisk ektemann, og ikke minst, en utrolig god bonuspappa for sønnen min.
Du vet, jeg har skjønt at fine ord og lovnader ikke koster noen ting det som faktisk betyr noe, er ekte kjærlighet og omsorg. Når noen tar vare på deg og gir deg trygghet, er det lett å elske tilbake. Jeg føler meg så heldig. Med Eirik føler jeg at jeg har en å stole på, en jeg kan bygge fremtiden min med. Det er det som er ekte lykke for meg!
Altså, jeg hadde veldig flaks med å treffe Eirik, det skal jeg innrømme. For det er jo ikke alle damer som trenger diamanter og råflotte leiligheter for å være glade. De fleste kvinner vil bare bli sett, respektert, og få litt omsorg.
Så ta vare på deg selv, og velg deg en skikkelig god partner som gir deg den respekten og kjærligheten du fortjener. Det er mitt beste råd, rett fra hjertet!
