Men hvordan skal jeg forklare alle hvorfor du ikke er på mammas selskap? sa mannen forvirret.
Takk, det var kjempegodt, sa han, skjøv tallerkenen fra seg og kikket på kvinnen. Sigrid, jeg må snakke med deg.
Du vet, Pål, jeg har nesten en mistanke om hva det gjelder.
Og hva da?
Moren din sin bursdag.
Ja. I dag er det tiende, og hun har bursdag den attende, sa Pål.
Og jeg har på den tjuende. Det husker du, håper jeg? spurte Sigrid.
Selvfølgelig husker jeg det, kjære
Ikke begynn engang, Pål jeg sier bare NEI med en gang!
Men du vet jo ikke engang hva jeg ville foreslå, svarte mannen.
Trenger ikke høre heller! Jeg kan bare informere om at jeg har bestilt et bord på restaurant lørdag, ti personer. Åtte det er mine venner, resten er du og jeg. Hvis du synes det passer å komme, da selvfølgelig. Hvis ikke, så blir det oss andre som feirer.
Det merkelige var at svigermors bursdag var den attende september, og Sigrids den tjuende.
For tredje år på rad fikk Pål panikk straks september kom hvordan ordne to feiringer uten å såre verken moren eller kona? Han klarte det visst aldri.
Sigrid, mamma foreslår at vi feirer begge bursdagene samtidig, hos henne på lørdag. Det er egentlig fornuftig. Hvorfor bruke tid og penger på å samle slekta to ganger på én uke? Dessuten er torsdag upraktisk for folk, men lørdag er alle ledige.
Pål, hvem har sagt jeg vil se dine tremenninger, nieser og nevøer på MIN bursdag? Jeg har invitert mine venner som du forresten kjenner godt, svarte Sigrid.
Mamma blir fornærmet, sukket Pål.
Men at jeg ble såret både i fjor og året før, det betyr ingenting? Eller har du glemt det allerede?
Synes egentlig alt gikk greit.
Greit? Skal vi ta en oppfriskning? Året før: vi giftet oss i april. September kommer, moren din fyller rundt år. Hva sa du til meg da?
Sigrid, mamma fyller seksti, hun vil ha det hjemme, så la oss ikke planlegge noe lørdag!
Og jeg tok fri fra jobben fredag, og hele lørdagen sto jeg på kjøkkenet til moren din og skrellet, hakket, varmet, marinerte og styrte på.
Og lørdagen sprang jeg mellom kjøkkenet og stua som en kelner. Og forresten ingen gratulerte meg med dagen!
Joda, Ragnhild gratulerte deg, minnet Pål på.
Nei! Du sa til søsteren din at jeg også hadde bursdag den uka, og hun smilte: Hadde, ja. Nå er den forbi. Hva er vitsen med å nevne det nå?
Men jeg snakket med mamma etterpå, og i fjor ble du gratulert ved bordet.
Eller la oss snakke om i fjor! Fredag, tjuende, og jeg igjen som kjøkkensjef og vaskehjelp. Da jeg spurte Ingrid (din mor) hvorfor Ragnhild ikke hjalp, vet du hva hun svarte?
Ragnhild skal på manikyr og kan ikke komme med uryddige hender. Og i morgen tidlig skal hun til hudpleier og frisør.
Og virkelig, Ragnhild dukket opp hos moren din i full stas. Jeg rakk akkurat å skifte i gangen før gjestene kom. Og ja, jeg ble gratulert men det var bare en formalitet.
Og ja, vi løftet glasset, men så glemte alle meg med det samme. Ikke ett år har jeg fått en eneste gave, bortsett fra deg og mine foreldre. I år bør du advare moren din at hun ikke skal regne med meg!
Hun klarer det jo ikke alene?
Pål, moren din har begge barna sine altså deg og søsteren din Ragnhild. Jeg tror dere klarer å hjelpe. Jeg har bursdag akkurat denne lørdagen, og den vil jeg tilbringe med venner.
Men hvordan skal jeg forklare at du ikke er der på mammas selskap? spurte mannen igjen.
Pål, ikke tøys! Ingen kommer til å savne meg! Kanskje blir de sure hvis det mangler en tallerken eller noe må hentes på kjøkkenet. Dere har en så tett liten klan at jeg føler meg bare som et ekstra vedheng.
Sigrid overbeviste mannen om at hun hadde rett til å holde sin egen feiring på sin egen måte. Men moren og søsteren hans mente fortsatt at svigerdatteren ikke skulle melde seg ut av fellesskapet.
Nesten helt frem til tjuende september ringte de henne for å overbevise henne om å bøye seg for reglene og stille på mors middag.
Sigrid, sa Ingrid i telefonen, vi har fått så fin tradisjon. To år har vi slått sammen feiringene, og det har vært så koselig! Jeg forstår ikke hvorfor du skal være så tverr akkurat i år? Hva mangler?
Ingrid, det er enkelt: for det første vil jeg feire med mine venner, og for det andre vil jeg gjøre det på restaurant, ikke hjemme, så jeg kan hygge meg med gjestene i stedet for å springe frem og tilbake mellom rom og kjøkken!
Men vi koser oss da godt hjemme med familien, sa Ingrid.
Det er DERE som koser dere, jeg springer bare rundt som servitør og hushjelp. Jeg gidder ikke mer sånn feiring!
Aldri trodde jeg du ville nekte å hjelpe din manns mor! snøftet svigermoren.
Ragnhild var både hardhent og masete:
Sigrid! Nå må du slutte å tulle. Mamma har satt opp meny, pappa har vært på butikken. Nå må du bare bestemme deg for hva du skal lage!
Mamma ga handlelisten til Pål, slutt å motsette deg. Tenk deg om, er det virkelig verdt å krangle med mannens mor? Lørdag blir over, og så kan du møte venninnene dine så mye du vil.
Ragnhild, jeg motsetter meg ikke. Jeg fortalte moren din for lenge siden at denne gangen har jeg egne planer! Du kan sikkert hjelpe Ingrid.
Verst var det for Pål: han måtte bestemme seg hvilket selskap skulle han gå til? Han ville ikke såre hverken moren eller kona.
Selv om Sigrid ikke sa direkte at hun krevde ham, skjønte han så klart at hun ble såret hvis han valgte sin mor.
Men Sigrid nevnte aldri planene videre. Fredag etter lunsj ringte svigermor henne på jobb:
Sigrid, hvor er du? Håper du har gitt opp denne tåpelige restaurantideen? Jeg venter, det er på tide å starte, ellers rekker vi ingenting til i morgen!
Ingrid! Jeg er på jobb! Jeg har sagt at jeg ikke kommer for å lage mat denne gangen! Ragnhild kan hjelpe deg.
Forstår du at Pål ikke kommer til å godta at du behandler oss sånn? spurte svigermoren.
Bare fordi jeg giftet meg med Pål, betyr ikke det at jeg må være hushjelp til slekta hele tiden!
Jeg har mitt eget liv, egne interesser, egne venner forresten, det er felles venner av meg og Pål. Jeg akter ikke å droppe alt for å være deres oppvaskhjelp!
Slik endte samtalen i trist uro.
Lørdag tok Pål med gave og dro til moren. Sigrid gikk til restauranten hun hadde bestilt bord på klokka fire.
Gjestene kom presis. Bare stolen ved siden av henne sto tom. Ingen sa noe alle visste jo hvorfor.
Hun ble gratulert, fikk gaver, og det var god stemning. Likevel kikket Sigrid iblant mot døra hun håpet han ville komme.
Og det gjorde han omsider, nesten en time for sent. Han fløy inn med en bukett lyserøde roser, hennes favoritt.
Sigrid, jeg kom meg så vidt unna! Nesten rømte. Forresten, de snakket mye om deg. Tante Synnøve lurte på hvorfor det ikke var Skogssopp-salat på bordet hun hadde gledet seg, og håpet på oppskriften.
Og bordet var altfor sparsommelig, og Ragnhild satt surmulende hun hadde visst knekt to negler da hun hjalp mamma.
De neste to årene brukte de bare Sigrid som konsulent til familieselskapene, for ganske snart var hun gravid og ble mor til en sønn.
Og da Ingrid fylte 65, ble feiringa holdt surreelt nok på restaurant.
Hva i all verden var det svigerdattera egentlig ville? Alt kunne vært så bra, og så klarte hun å rote det til! Bekymret seg Ingrid for nte gang…
Hva synes dere? Var Sigrid for streng? Skriv tankene deres i kommentarfeltet, gi et hjerte og følg siden jeg setter pris på hver eneste følger!
