Du skjønner vel, Alvacita, at folk som deg aldri blir gift, sa Anders rolig det finnes kvinner for kjærlighet og koselig tid sammen, men også de som sparer seg selv til bryllupet. Dessverre er du ikke av den typen.
Hva er det jeg ikke passer til, Anders? Jeg lager god mat, ser flott ut, huset er skinnende rent. Er jeg ikke en fin dame for deg? Alva så på mannen hun hadde trodd var kjæresten sin, med et overrasket uttrykk.
Der er problemet! Du er allerede ødelagt. Forstå: folk som deg blir aldri tatt som ektefelle. Man kan bare ha dem for en uforpliktende affære. Man gifter seg med uskyldige jenter, de som er helt rene så skal du kunne vaske mannens sko og drikke vannet han har kokt, som ordtaket sier. Anders, fornøyd med sitt siste ord, vendte seg bort mot veggen og slapp en høy latter.
Bare en uke tidligere satt Alva med venninnene sine på en kafé i Oslo og delte sine livsplaner: livet er på stell. Tretti år du er ikke lenger ung, men karrieren er solid, egen leilighet, bil, ser bra ut. Jeg kan både bli gift og få barn! Dessuten har jeg funnet drømmekjæresten. Anders: aldri gift, bor alene, men har kjøpt en leilighet ved siden av moren sin. Fjorten år forskjell, pen, velstelt, nesten uten skadelige vaner og med en seriøs stilling. Ren lykke.
De møttes på jobb han kom til henne til en tannlegetime, og gikk ut med forelskelse i bagasjen. Alva jobbet da både på offentlige og private klinikker, så privatlivet var knapp. Så kom blomstene ikke de vanlige rosene, men peoner. I februar! En restaurant og plutselig var alt i bevegelse.
Det eneste som plaget henne: to år i et forhold, og ingen forlovelse hadde dukket opp. Venninnene hintet: “Det er på tide å gifte deg, Alva.” Hun følte det selv, så hun våget å ta opp temaet. Før sengetid hørte hun: hun var “ødelagt”, “ikke egnet til ekteskap”.
Det satt ikke i hodet hennes. Hva gir han seg selv lov til? Den neste kvelden møtte Alva igjen venninnene på en kafe hun trengte råd.
Forestill dere, jenter, begynte Alva, han sa at jeg er for gammel til å gifte meg!
Er du seriøs?! utbrøt Katrine. Du er jo vakker, smart og selvstendig!
Han mener kun uskyldige jenter blir gifta. Jeg er jo den tredje sorten “defekt”. Alt annet er perfekt: intelligent, med penger, god i sengen.
Alva, slipp ham før han knuser selvtilliten din, sukket Lise.
Eller enda bedre ta ham med hjem! Mikkel og jeg feirer ti år ekteskap i dag. La ham se hvordan en familie ser ut, la Katrine legge til.
De bestemte seg for å invitere ham. Anders, som vanligvis ikke likte slike sammenkomster, takket ja og satte seg selv bak rattet. Alva så allerede for seg en avslappende ettermiddag med venninnene, uten å måtte kjøre hjem selv.
På hytta til Katrine og Mikkel var stemningen koselig: barn som lekte, grillmat på bordet, fuglesang, og hunden Skipper løp rundt som om han hadde en usynlig batteripakke. Måltidet strakk seg fra lunsj til kveldskaffe. De eldre gjestene gikk hjem, barna sovnet, og ved bordet ble det bare “de egne” venninnene, eierne og Anders.
De drakk te med bærpai og småpratet. Så begynte Anders igjen:
Så fortell meg, Katrine, hvorfor er Alva fortsatt ugift? Dere har jo vært gifta i ti år.
Ikke alle får kjærligheten på tredje året, som jeg gjorde, trakk Katrine på skuldrene. Jeg studerte og jobbet, så jeg hadde ingen tid.
Giftet dere dere som uskyldige?
Nei, da! lo Katrine. Mikkel og jeg har vært sammen siden første studieår!
Men han var først?
Trenger du passet ditt for å bevise det? protesterte Mikkel. Jeg ble hennes mann, punkt.
Så da var hun “ren”. Det er respekt. Å gifte seg med en kvinne som har hatt flere, er en skam for familien!
Hva slags ærelig linje krever dere at man er “uten fortid”? lo Lise. Så hvorfor ga du Alva håp?
Jeg lovte ingenting, trakk Anders på skuldrene. Din venninne burde forstå at hun er en kvinne av andre rang. For et ekteskap med henne trengs seriøse grunner. Jeg ser dem ikke.
Så jeg er altså også av tredje rang, skilt med barn, smilte Lise. Sympati til deg, mann. Til deg og din stamme.
Hvordan kan du snakke så om kvinner i mitt hus? reiste Mikkel seg. “Rang” har du! Du er som en gammel sild! Han grep tak i Anders og dro ham ut på gården. Det var ingen utfordring; han var to meter høy, kraftig bygget.
Gå vekk! Jeg vil ikke ha deg til å ødelegge festen. Hadde vi ikke jenter, hadde jeg allerede stukket deg! Du er ikke vår gjest.
Alvacita, jeg drar. Kommer du med, eller blir du igjen? ropte Anders stolt, mens han løftet vesken sin.
Alva, som brast i latter, klarte ikke å svare. Anders, uten å vente på hennes støtte, kastet seg over porten og kjørte avgårde.
Takk, Mikkel, fnyste Alva. Det er nok, ingen menn mer! Ikke engang den utdaterte!
Det var en dårlig idé å opplyse ham om ekteskap, smilte Katrine. Men for en karakter! Jentene, hørte dere? Jeg er første rang! Og dere sånn er det blitt.
Morgenen etter fylt med vitser, kjørte Lise Alva hjem. Hverdagen gikk tilbake til vanlige pasientavtaler og journalutfylling. Anders ringte aldri mer.
Alva, du har et konvolutt på resepsjonen.
Takk, Lene, jeg tar en titt senere.
Da hun åpnet konvolutten etter dagens slutt, fant hun (fortsettelsen blir din egen lille overraskelse).
