For lenge siden, i en liten norsk bygd, levde en enkel arbeidskar som het Morten. En dag gikk han gjennom skogen for å sanke ved til ovnen, slik mange gjorde i gamle dager, da han plutselig hørte kjente stemmer bak noen kratt. Nysgjerrig listet han seg nærmere, og fikk overraskende øye på sønnen sin i en opphetet diskusjon med en ung jente som het Ingrid. Ingrid var skuffet over at forholdet deres ble holdt skjult, og foreslo at de skulle vente en måned til før de bestemte seg for hva de skulle gjøre.
Ordene Morten overhørte gjorde ham urolig, og han gikk hjemover mens han grublet på hvordan han skulle ta det opp med sønnen. Mens han kløyvde ved og kokte poteter til middag, ventet han spent på at sønnen skulle komme hjem noe som faktisk skjedde tidligere enn ventet.
Da gutten kom hjem, tok Morten ham til side og sa alvorlig: Hva tenker du med, gutten min? Hvorfor har du aldri fortalt meg om Ingrid? Hun er jo en så flott jente det er sjelden man finner en som henne: grei, nøysom, akkurat slik enhver ville ønske seg til svigerdatter. Og så skal hun ikke engang få respekt, verken av deg eller andre? Dette vil jeg ikke finne meg i! Sønnen, overrasket over farens plutselige utbrudd, svarte hardt tilbake og stormet ut, grabbende til seg noen epler før han slang igjen døra.
Etter dette ble forholdet mellom far og sønn anstrengt, likeledes mellom sønnen og Ingrid. Det hele toppet seg da Ingrid krevde at forholdet skulle bli åpent kjent. Uansett hvor mye sønnen forsøkte å snakke med henne, endte det bare med flere diskusjoner der hun insisterte på at han måtte fri til henne.
Lei av all denne uroen, bestemte Morten seg for å gripe inn selv. Han tok turen til Ingrid sin gård og snakket med foreldrene hennes bak ryggen på sønnen. Sammen ble de enige om å arrangere et bryllup for de unge slik det noen ganger ble gjort i gamle bygder. For å ha en forklaring fortalte de Ingrid at kjæresten hennes var ute på en forretningsreise for å kjøpe reservedeler til naboens maskin.
Da gutten noen dager senere kom hjem, ble han svært overrasket over å finne Ingrid ventende i stua. Forvirret spurte han: Hva gjør du her? Ingrid så på ham og svarte rolig: Jeg bor her. Var det ikke meningen at vi skulle gifte oss? Slik gikk det til i bygda den gang; slike ekteskapsordninger var ikke uvanlige.
Først var sønnen sint på faren for å ha blandet seg inn, men etter hvert forsto han at han ikke kunne fått en bedre kone enn Ingrid. De ble etter hvert lykkeligere og nærmere hverandre. Og til slutt innså gutten at farens handlinger bare var gjort av hjertelag og omtanke for dem begge.
