Mannen nøt en fridag og sov, men plutselig ringte det på døren. Hvem kom så tidlig? Da mannen åpnet, sto en ukjent eldre kvinne forskrekket foran ham. – Hvem ser du etter? – spurte mannen. – Sønn, kjenner du ikke igjen din egen mor? – Mamma? Kom inn…du!!! – stammer han frem. Han husker fremdeles den dagen da han mistet moren. Han ventet i mange år på at hun skulle hente ham fra barnehjemmet og ta ham hjem. Til slutt forsvant smerten. Gutten fullførte skolen, studerte, og startet sin egen bedrift. På spørsmål om foreldre, svarte han at de var døde. Han lærte seg å leve alene, og stole kun på seg selv. Han var selvsikker, selvstendig og velstående – ingenting tydet på at han hadde vokst opp på barnehjem. Kvinnen husker ikke engang når hun mistet foreldreretten. I unge år drakk hun mye, og i fylla koblet hjernen helt ut. Hun satt også i fengsel og tenkte der på sønnen. Nei, hun elsket ham aldri, det var bare synd på ham. Da hun fikk sin andre sønn, våknet morsfølelsene. Hun ville gjøre alt for det barnet. Hun tenkte ikke på den eldste, men gjorde alt for den yngste å ha det godt. Den yngste ble akkurat som moren. Tilsvarende barneinstanser, og første dommen allerede som 15-åring – snart fulgte neste, og deretter fengsel. Moren forsøker å redde ham fra livet bak murene. Da hun fikk vite at den eldste hadde suksess, begynte hun å lete etter ham. Nå sitter hun i hans hjem og gråter, prøver å ta på sønnen. Hun forteller hvordan hun lette etter ham, ba til Gud for ham, og håpet å møte ham. Han tror henne, men noe sier at han bør holde avstand. Likevel, han skaffer henne en leilighet, gir henne penger, og sier hun kan få støtte. Han bestemmer seg for å følge med og se om hun virkelig har gode hensikter. Før jul besøker mannen barnehjemmet han vokste opp på, der han ofte gir leker og mat. En eldre ansatt kommer bort. – Moren din spurte etter adressen din. – Ja, takk for hjelpen. – Men vær forsiktig, hun vil bare redde sin yngste sønn. Moren din vil ha penger – ikke stol på henne! Hun har aldri elsket deg. – Har jeg en bror? – Ja, spør henne selv. En klump satte seg i halsen, han slet med å puste. Kunne ikke tro moren ville svikte ham igjen. Men han klarer å møte henne for å få svar. Hun blir presset – og vil ikke fortelle om den yngste, i frykt for at han ikke vil hjelpe. Få dager senere blir mannen brutalt banket opp. Bøllene, etter å ha blitt tatt av politiet, innrømmer at det var moren som hadde leid dem for å drepe ham, slik at den yngste kunne arve alt og få et sorgfritt liv. I retten uttrykker hun anger og ber om tilgivelse, men sønnen har bestemt seg. – Jeg har levd uten mor før – og jeg skal klare det igjen! – hvisker han gråtkvalt.

Mannen nyter en fridag og ligger og sover, men plutselig ringer det på døren.

Hvem kan ha kommet så tidlig? Når mannen åpner døren, står en eldre kvinne han aldri har sett før der, tydelig redd.

Hvem leter du etter? spør mannen.

Kjære sønn, kjenner du ikke igjen din egen mor?

Mamma? Kom inn … deg? stotrer han fram.

Han husker fortsatt dagen da moren ble tatt fra ham. Han ventet i årevis på at hun skulle komme til barnehjemmet og ta ham med hjem. Til slutt avtok smerten. Gutten fullførte skolen, begynte på universitetet og startet sitt eget firma. Når han blir spurt om foreldrene, svarer han bare at de er døde. Han har lært seg å klare seg selv og stole bare på seg selv. Han er trygg, uavhengig og godt økonomisk stilt, ingenting tilsier at han vokste opp på barnehjem.

Kvinnen husker knapt når hun mistet foreldreansvaret. Som ung drakk hun mye, og i rusen slukket tankene hennes fullstendig. Hun satt også i fengsel, hvor hun tenkte på sønnen sin. Nei, hun har aldri elsket ham, kun følt medynk.

Da hun fikk sin andre sønn, våknet de morsfølelsene hun aldri hadde hatt før. Hun ville gjort alt for det barnet, ja, hun kunne dø for ham. Den eldste glemte hun, men for den yngste strakk hun seg langt bare for at han skulle bli lykkelig.

Den yngste sønnen ble en kopi av sin mor. Barnevernet tok ham inn og ut av institusjoner, og allerede som 15-åring fikk han sin første betingede dom. Den neste kom rett etter, og så bar det rett i fengsel. Moren forsøker derfor desperat å redde den yngste fra fengselslivet, for hun vet nøyaktig hvordan det er bak murene. Så snart hun hører at den eldste sønnen har lykkes med sitt liv, begynner hun straks å lete etter ham.

Nå sitter hun der, hjemme hos ham. Hun gråter, prøver å røre ved sønnen, forteller om jakten etter ham, om bønnene hun har sendt til Gud for hans helse, og hvordan hun har håpet å møte ham hver eneste dag. Han tror henne. Men likevel er det noe i ham som sier at han bør holde seg unna henne. Til tross for det, leier han en leilighet til henne, gir henne penger, forteller henne at hun kan stole på hans hjelp. Samtidig holder han et øye med henne for å forstå om hun virkelig har gode hensikter.

Før jul besøker mannen barnehjemmet hvor han vokste opp. Han pleier å komme med leker og mat der. En eldre ansatt tar kontakt med ham.

Moren din lette etter adressen din.

Ja, takk for at du hjalp henne.

Men vær forsiktig. Hun vil bare redde den yngste sønnen. Hun vil bare ha penger, stol ikke på henne! Hun elsker deg ikke, og har aldri gjort det.

Har jeg en bror?

Spør henne selv.

En klump setter seg i halsen hans, det blir tungt å puste. Han kan ikke tro at moren prøver å svikte ham igjen. Han tvinger seg selv til å møte henne og få svar. Kvinnen blir overrumplet av presset. Hun vil ikke fortelle om den yngre broren, redd for at mannen ikke skal ville hjelpe dem.

Noen dager senere blir mannen overfalt. Han blir grovt mishandlet. Da politiet får tak i gjerningsmennene, innrømmer de at de var hyret inn av mannens egen mor. Hun ønsket å ta livet av den eldste sønnen for å overta arven, slik at den yngste sønnen kunne få et bekymringsløst liv.

I retten ber hun om tilgivelse og gråter, men sønnen har kommet til sin beslutning.

Jeg har levd uten mor før, og jeg skal klare meg nå! hvisker han med tårer i øynene.