Mannen min likte absolutt ikke å bli tatt på fersken i noen komiske situasjoner for han likte å fremstå som steintøff. Derfor gløttet jeg forsiktig inn på badet, koste meg med synet og trakk meg diskret tilbake bak døren… Jeg holdt nesten på å dø av latter, og visste jeg kom til å få latterkrampe:
«Hvis du er en snill pus si mjau!
Hvis du er en super pus si mjau…
Hvis du er verdens beste pus si mjau!»
Mannen min, Even, småsang lavt mens han vasket katten vår, Odin. Vanligvis vred Odin seg løs, klorte, bet og jamret, men denne gangen kanskje likte han at det ble sunget, eller så var han bare i total sjokk.
«Vi vasker ryggen din si mjau…
Vi vasker potene dine si mjau…
Vi vasker halen din si mjau…»
Mjau, pep Odin med en svak stemme.
Jeg knakk sammen bak veggen og tenker ennå på hvor tragisk det er at jeg ikke filmet dette øyeblikket skjønt, med et sånt bevis i hus hadde jeg neppe overlevd kvelden!
Hva, likte du ikke det? Skal jeg synge noe annet kanskje?
Mjau.
Even ble stille et øyeblikk før han mykt begynte å nynne for seg selv mens såpen skummet i pelsen til Odin:
«Regnet hamrer stille mot mitt lille vindu her,
og jeg ser kun ditt triste blikk, Mari»
Tårene trillet nedover kinnene mine av latter!
Samtidig gikk det plutselig opp for meg at mannen min aldri før har sunget noe for meg. Han har aldri vært særlig romantisk av seg, men har jo sine kvaliteter. Men katten ham får han serenader! Hadde det ikke vært så komisk, ville jeg sikkert blitt litt fornærmet.
I det samme mjauet Odin forsiktig og klagende, og Even slo over i «Vi svinger oss i dansen» med lav, barnslig stemme.
Nå gikk det nesten galt med meg, jeg skjønte jeg snart ville bli avslørt hvis jeg ikke kom meg unna. Det var best å snike seg tilbake til stua før baderutinen var over, for Even var klar til å tørke Odin. Jeg forsøkte å ta meg sammen, men så kom det:
«Dunk-dunk-te-ve-en,
Dunk-dunk-te-ve-en,
Dunk-dunk-te-ve-en…»
Jeg klarte ikke å holde meg og sang med:
Og to små tullebukker inni!
Samtidig som jeg krabbet mot sofaen i stua og lo så jeg nesten mistet pusten.
Om de sang videre, vet jeg ikke jeg lo uansett så tårene sprutet og sidene verket. Etter noen minutter kom to fornærmede tøffinger inn i stua, så på meg med et indignert og nesten majestetisk blikk. Jeg presset ansiktet ned i en pute og bare ristet lydløst av latter.
Med et hevet blikk og halen høyt, marsjerte både Odin og Even stolt ut på kjøkkenet.
