Mamma er nå 73 år gammel. Hun er ganske moderne til tross for alderen sin, og hun holder seg aktiv. I førti år levde hun i et lykkelig ekteskap med faren vår. Vi kunne ikke vært heldigere som fikk vokse opp i en slik familie.
Pappa og mamma elsket hverandre høyt, så da pappa døde da mamma var 63, var det svært tungt for henne. Vi gjorde alt vi kunne for å støtte henne, til og med foreslo at hun kunne flytte inn hos en av oss. Men hun avslo hver gang. Hun sa hun hadde vennene sine der og ønsket å fortsette å bo i den samme koselige leiligheten hvor hun hadde levd med pappa.
Etter hvert som årene gikk, ble sorgen mindre, og samtaler om pappa førte ikke lenger tårer til mammas øyne. Vi kunne sitte sammen rundt middagsbordet og mimre om lykkelige og morsomme stunder. Og mamma virket til og med litt yngre i sinnet.
En dag kom jeg og min bror med våre familier på besøk til mamma. Da vi kom inn døren, sa hun at hun hadde besøk av en mann, en venn, og ba oss være respektfulle mot ham. Vi ble litt overrasket, for tidligere hadde mamma sagt hun ikke skulle innlede noe nytt forhold.
Hvorfor skulle hun ta ansvar for en mann i pensjonistalderen? Det var bedre å leve alene. Hun trengte jo ikke menn, sa hun. Nå satt det altså en venn ved bordet. Vi skjønte jo alle vi er voksne folk hva slags vennskap det kunne være snakk om her. Kort sagt, vi visste ikke helt om vi skulle si noe, men likte ikke situasjonen. Samtidig er mamma voksen og har erfart mye i livet. Det er hennes valg hva hun vil gjøre videre, og om hun vil åpne hjertet sitt for noen. Selvfølgelig vil vi støtte henne uansett.
Vi satte oss til bords, og mannen het Eivind. Han var rundt 60 år, hadde mørkt hår og gikk kledd i en dyr dress. Ser man på ham, skulle man tro han var en vellykket forretningsmann, men det viste seg at han var en helt vanlig pensjonist. Han pratet mye og kom med vitser og morsomme historier. Det som irriterte oss, var at han aldri fortalte noe om seg selv, og hver gang vi forsøkte å spørre, skiftet han straks tema. Kort sagt, vi følte oss ikke komfortable med ham. Det hjalp heller ikke at det første han gjorde var å spørre broren min om å låne penger. Da skjønte vi tegningen. Det var tydelig for oss, men ikke for mamma.
Mamma ba gråtkvalt broren min om å hjelpe til med et lån til Eivind, og broren min gjorde det. To dager senere fikk vi beskjed. Eivinds datter ringte og fortalte at faren hennes var svindler. Han finner eldre, enslige damer som mamma, sjarmerer dem og utnytter dem økonomisk. Så snart pengene tar slutt, forsvinner han. Han har lurt ti kvinner på denne måten allerede. Jeg fortalte det til broren min, som forsøkte å ringe Eivind, men telefonen var slått av. På adressen han påstod han bodde, var det bare andre mennesker. Slik mistet broren min pengene, og mamma sitter igjen med et knust hjerte.
