Du, jeg må bare fortelle deg om noe som skjedde med svigermoren min altså, jeg klarte endelig å si ifra: «Mamma, sønnen din er faktisk voksen nå!»
Jeg sa det, for hun spurte mannen min igjen! om hvilket undertøy han hadde på seg. Altså, kom igjen, gutten fylte tretti bare forrige uke. Hun styrer alt han gjør, tror tydeligvis at jeg ikke betyr noen ting.
Hun driver og blander seg inn i alt han gjør, og jeg har fått nok. Det har gått så langt at mannen min kunne sagt opp jobben om mora hans ikke liker arbeidsplassen hans. Når han er i jobbsøkerperioder, får han penger fra henne. Hun har jo bra råd, det er ikke det, men jeg vil ikke leve på hennes bekostning når jeg har en helt frisk og arbeidsfør mann.
For litt siden skulle vi i et bryllup, og mannen min kjøpte seg ny dress en helt fin dress til en fornuftig pris. Da svigermor så ham i den, ble hun rasende fordi det ikke var noe dyrt merke. Hun stakk til ham penger så han kunne kjøpe seg en ny, selvfølgelig mot min vilje.
Hun har faktisk gitt oss en leilighet også, men den står så klart i hennes navn. Det plager ikke meg sånn egentlig, men hun skal bestemme absolutt alt om hvordan vi innreder der. Til og med hvilket toalettsete vi skal ha hvordan skal jeg føle meg hjemme da?
På en måte burde vi kanskje være takknemlige, men ærlig talt føles det bare som om hun vil vise at hun bestemmer. Og mannen min, han liker det tydeligvis, for han sier aldri ett ord imot henne.
Så for et par uker siden kom mamma fra bygda for å besøke oss og hadde tenkt å bo hos oss et par netter. Da svigermor fikk vite det, overtalte hun mannen min til at vi skulle «gi henne en kopp te og så sende henne videre til tanta mi med drosje». Kan du skjønne det? Hun ville rett og slett isolere mammaen min fra meg, for hun mente hun hadde «dårlig innflytelse» på meg.
Men mamma kom for å besøke meg, ikke slekta. Så vet du hva jeg gjorde? Pakket sakene mine, dro og tok med meg mamma. Jeg angrer ikke et sekund. Jeg er ferdig med å bøye meg for svigermor.
Aldri, aldri fall for en mammas yndling det gir deg bare hodebry!




