Mamma, du plager far hver kveld!
Mamma, jeg må snakke med deg som to kvinner, sa den seks år gamle jenta med et alvorlig blikk rettet mot moren. Så nikket hun og spurte: «Hva skal vi snakke om?»
«Hva?» overrasket datteren. «Om menn.»
«Da må vi snakke om hvem som er menn. Menn er levende objekter,» svarte moren og prøvde å rette datteren.
«Hvorfor er det så?» spurte hun forvirret. «Når du allerede snakker om mennesker, så snakk om den som»
«Brrr» mumlet datteren misfornøyd. «Jeg har knapt sagt noe, men du har allerede forvirret meg»
«Unnskyld. Fortell meg. Hva er i veien?» spurte moren.
«Det er ikke det som plager meg, men» nå måtte datteren rette moren «jeg er redd for far.»
«Hva har skjedd med ham?» spurte moren.
«Jeg tror du har begynt å trekke på ham for mye om natten,» svarte datteren.
«Forstår du ikke?» svettedråpene kaldet moren. «Kjære, sover du ikke om natten?»
«Selvfølgelig gjør jeg det.» jentas ansikt bar et oppriktig uttrykk.
«Men jeg hører fortsatt hvordan du plager ham med spørsmål: Det er nok nå, det er sent, det er på tide å sove, slå av datamaskinen! Mamma, han jobber på sin datamaskin i den lille hytta ved fjorden. Han tjener nok kroner til leker til meg og matinnkjøp til deg. Hvorfor plager du ham?»
«Selvfølgelig plager jeg ham. I dette tilfellet har du rett. Jeg lover at jeg skal endre meg. Er dette alle dine spørsmål? Er samtalen ferdig?»
«Ja, den er det,» nikket datteren bekreftende.
«Jeg går og varmer maten. Far kommer snart hjem fra jobben i Oslo,» sa hun og løp mot vinduet for å se etter ham. Han vinket fortsatt mot henne gjennom den dansende nordlysskyen, som om han svevde over en fjord av drømmer.
