«Mamma, jeg tilgir deg!»
Anna Larsen sank ned i stolen. En kveld ropte hun stille på datteren sin.
Kjersti, kjære, jeg er på dødenes kant. Det er på tide jeg forteller deg alt. Jeg er redd for at jeg har lite tid igjen. Tilgi meg, min datter!
Mamma, ikke si sånn! Jeg skal ringe ambulanse med en gang!
Ikke ambulanse! Kjersti, hør på meg!
Den syke kvinnen begynte sin fortelling: «Det er lenge siden, lille venn. Jeg hadde en venninne, Gry. Vi vokste opp på barnehjem. Vi ble venner der, og senere søkte vi begge lærervidere på landsbyen. Etter fullført utdanning ble vi begge sendt til en skole på bygda.
Vi ble plassert på ulike steder: Jeg fikk et lite tomt hus ved skolen, mens Gry ble plassert hos noen eldre på gården. All vår ledige tid tilbrakte vi sammen. Vi gikk ofte til bygdas sosiale klubb for å danse til trekkspill. Musikeren var en vakker ung mann. Da jeg så ham, visste jeg at han var den eneste jeg hadde ventet på hele livet. Han het den mørkeblåøynede skjønnheten Viggo.
Helgene løp vi begge til klubben. Jeg klarte ikke å ta øynene fra Viggo, og hans dype stemme fylte meg. Hjertet mitt smeltet hver gang han kastet et tilfeldig blikk på meg. Men så oppdaget jeg at han hele tiden så på Gry og smilte til henne, mens Gry blomstret i hans nærvær. Jeg skjønte at Viggo foretrakk den beskjedne og stille Gry.
Jeg prøvde utallige ganger å få hans oppmerksomhet, men alt var forgjeves: han så ikke meg. Jeg ble rasende av sjalusi! Jeg hatet Gry til døden. Gry strålte av lykke og så ikke min brennende hat. En dag løp Gry inn i meg med et lykkelig smil og hvisket:
Anna, vi skal snart gifte oss med Viggo.
Jeg forsto at livet mitt var over. Fra fortvilelse følte jeg meg knust. Jeg sluttet å spise og sove, og bare tanken på at Viggo skulle tilhøre meg holdt meg i live. Jeg hørte fra folk i bygda at en gammel heks, Elise, bodde i nabobyen. Jeg gikk til henne for hjelp.
Jeg vet hvorfor du er kommet, svarte hun.
I første øyeblikk ble jeg redd, men tenkingen på Viggo fikk meg til å ta steget. Den gamle heksa lagde en kjærlighetsdrikk, fylte en flaske og ga den til meg.
Hell den i hans drikke, sa Elise.
Jeg prøvde å gi henne penger, men hun lo høyt:
Jeg trenger ikke dine penger. Du får vite hva jeg trenger. Gå.
Den kvelden kom Gry og Viggo på besøk. Det var den perfekte anledningen. Jeg dekket bordet i all hast, og la forsiktig drikken i Viggos glass. Etter å ha drukket, endret Viggo seg som om han ble forvandlet. Gry, som merket at noe var galt, førte ham hjem. Neste morgen sto Viggo på døren til huset mitt og insisterte på at han bare ville ha meg. Heksen hadde ikke lurt meg jeg fikk min elskede! Vi giftet oss kort tid etter og levde lykkelig. Viggo ga meg all sin kjærlighet, og jeg kunne ikke leve uten ham. Du spør kanskje, hva skjedde med Gry?
Gry holdt seg unna oss, men vi måtte likevel møtes av og til. Jeg ser fortsatt hennes triste ansikt og tårefylte øyne. De eldre som bodde med Gry spyttet på meg og kalte meg heks. Rykter spredte seg i bygda om at Gry hadde blitt gravid med Viggo og var i ferd med å ta sitt eget liv. Jeg følte medlidenhet, men min mann betydde mer enn noe annet.
En dag kom den gamle mannen Makari, som hadde bodd med Gry, til huset vårt.
Kom med meg, sa han.
Hvorfor? spurte jeg.
Din venninne ligger på døden. Hun roper på deg, svarte Makari.
Han så på meg, og jeg visste at jeg måtte følge ham. I det gamle parets hus gråt et barn. På sengen lå Gry, blek og knapt i stand til å puste. Hjertet mitt knuste, og jeg ville gå. På et øyeblikk åpnet Gry øynene og hvisket stille:
Anna, jeg dør. Ta mitt barn med deg. La den få et liv hos Kjersti hun strekte hånden mot meg, men den falt hjelpeløst.
«Den er død, mitt hjerte», mumlet de gamle.
Den gamle kvinnen Matrena brølte høyt og ga meg en skranglete pakke. Det var du, min datter. Jeg ville ikke ta deg, men Makari brølte strengt:
Jeg ville aldri ha overlatt deg dette barnet! Men hanskene til den avdøde Gry må oppfylles! Hun var et lyst vesen, himmelen venter henne. Ta jenta og gå hjem! Ikke la noen skade deg!
Slik kom du inn i livet mitt. Faren din ble rasende over at jeg tok deg. Du skrøt av deg med ditt konstante gråt, og det irriterte både ham og meg. Viggo forandret seg, begynte å drikke, og ble ofte borte fra hjemmet. Det lykkelige livet mitt falt fra hverandre, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hatet deg, min egen datter!
Jeg drømte om å få mitt eget barn, men så kom du inn i livet mitt. Etter en stund oppdaget jeg at jeg var gravid. Da Viggo fikk beskjed, sluttet han å drikke. Han drømte om en sønn. Det syntes som om lykken vendte tilbake til vårt hjem. Kort før fødselen hadde jeg et mareritt: jeg var i en skog på en lysning, og et grisaktig vesen stirret på meg med klør dekket av sort pels.
Gjenkjenner du meg? Jeg er kommet for å hente min sa skapningen med Elise sin stemme.
Jeg våknet i smerte og ropte. Kvelden kom, og jeg fødte en død gutt. Faren din drakk seg til døde av sorg og døde kort tid etter, fanget i snøen. Makari og Matrena fulgte ham i døden. Jeg ble igjen alene i den hvite verden med deg, Kjersti. Du ble meningen i mitt syndige liv, uten deg kunne jeg ikke forestille meg å eksistere.
Du vokste opp og lignet mer på din mor. Jeg prøvde stadig å fortelle deg sannheten og be om tilgivelse, men klarte aldri. Du giftet deg, fikk en fantastisk barnebarn. Nå har jeg ikke mer tid til vanskelige samtaler, og jeg frykter å forlate denne verden med så tung en byrde, sa hun og sank i stilhet.
Jeg er skyldig i foreldrenes død. Vil du tilgi meg, min datter? Mine synder veier tungt for Gud og dere.
Kjersti kjente en nervøs skjelving. Tårene strømmet fra den unge kvinnenes øyne. Hun samlet all sin styrke, omfavnet kvinnen som så på henne med bønn og håp, og hvisket:
Mamma, jeg tilgir deg.
Anna Larsen døde den natten i søvne. Et svakt smil lå på leppene hennes.
Livets innsikt: Hat og hevn kan knuse sjeler, men tilgivelse gir fred til både den som gir og den som får.
