Mamma, han vil at jeg skal gjøre det for ham… Han sier at alle gode kvinner kan det… Og jeg er ikke god? Lær meg det… Hvis alle andre kan det, burde jeg også kunne det… Jeg er fortsatt forbauset over at min niese fant en mann – alt på grunn av moren sin. Da Alina var barn, nektet søsteren min å sende henne i barnehagen, som tenåring fikk hun ikke gå ut, hun var alltid hjemme, og ble en einstøing. Da hun studerte i vår by, sørget moren for at hun alltid kom hjem før klokken 18. Jenta var 20 år, og moren ringte halv åtte og skrek: «Hvorfor er du ikke hjemme ennå?» Det var helt absurd. Alina møtte sin fremtidige mann i sitt andre studieår, de leste sammen på biblioteket, han var to år eldre, ga henne notater, hjalp henne, og plutselig hadde han falt for henne – og han begynte å be henne ut. Da begynte niesen min å trosse morens regler. Til slutt giftet hun seg og ble endelig tillatt å leve sitt eget liv. Nå vil jeg fortelle en historie som nylig skjedde. Jeg satt i huset til søsteren min da Alina ringte – stemmen blandet latter og tårer så man nesten ikke skjønte noe: – Mamma, han vil at jeg skal gjøre det for ham… Han sier at alle gode kvinner kan det… Og jeg er ikke god? Lær meg det… Hvis andre kan det, burde jeg også kunne det… Ansiktet til søsteren min endret seg lynraskt, hun ba datteren roe seg og forklare hva dette fantastiske alle gode kvinner liksom kunne gjøre. – Suppe, mamma, sa hun, og vi lo så tårene trillet. – Ikke le av meg! Du lærte meg ikke å lage det, jeg har prøvd oppskrifter fra nettet, men det blir ikke godt! Søsteren min og jeg forklarte henne trinn for trinn hvordan hun skulle lage suppen – og vi lo litt innimellom. På kvelden ringte niesen min og takket oss – mannen hennes roste henne og sa suppen var nydelig. Nå sier hun at nå er hun skikkelig kvinne!

«Mamma, han vil at jeg skal gjøre det for ham… Han sier at alle gode kvinner kan det… Og jeg er ikke god nok? Lær meg det, da… Hvis alle andre kan det, burde jeg også klare det…»

Jeg forstår fremdeles ikke helt hvordan niesen min klarte å finne seg en mann, med tanke på moren hennes.

Da Ingrid var liten, nektet søsteren min å sende henne i barnehage. Som tenåring fikk hun aldri gå ut på kveldene, hun var nesten alltid hjemme, og ble etter hvert ganske tilbaketrukket. Da hun begynte å studere på universitetet i Bergen, passet moren hennes alltid på at hun var hjemme før klokka seks. Jenta var 20 år, og moren ringte henne klokken halv åtte og ropte: «Hvor er du? Hvorfor er du ikke hjemme ennå?!» For meg virket det hele bare helt sprøtt.

Ingrid møtte mannen sin i starten av andre studieår, på lesesalen. Han var to år eldre, ga henne notatene sine og hjalp henne med studiene. Plutselig var han forelsket i henne, og snart begynte de å gå ut sammen. Det var da niesen min først virkelig begynte å trasse morens regler.

Til slutt giftet Ingrid seg, og moren lot henne få begynne på et ordentlig liv.

Jeg må fortelle noe som skjedde nylig. Jeg satt hjemme hos søsteren min, da Ingrid ringte. Stemmen hennes var så blandet av latter og gråt at man knapt kunne forstå hva hun sa:

«Mamma, han vil at jeg skal gjøre det for ham… Han sier alle gode kvinner klarer det… Er jeg ikke bra nok? Lær meg det… Hvis alle kan det, burde jeg også!»

Søsteren min ble helt mørk i ansiktet, og ba henne roe seg og forklare hva hun egentlig mente, om hva alle gode kvinner kunne.

«Suppe, mamma,» svarte hun og vi holdt på å le oss ihjel.

«Ikke le av meg! Dere har aldri lært meg hvordan man lager suppe. Jeg har prøvd å finne oppskrifter på nettet, men det smaker ikke godt!»

Vi forklarte henne trinn for trinn på telefonen hvordan man lager en skikkelig god suppe, og kunne ikke annet enn å le litt sammen underveis.

Senere på kvelden ringte Ingrid og takket oss for all hjelp. Mannen hennes skrøt av suppen, den var nydelig! Og viktigst av alt: Nå sier hun at hun endelig føler seg som en ekte norsk kvinne!