De siste to årene bor jeg og mannen min i en leid leilighet, og livet er ganske utfordrende. Vi drømmer om å flytte og eie vårt eget hjem, men akkurat nå har vi ikke økonomien til å gjøre det. Leiligheten vi leier tilhører en venninne av moren min, og det er mange vanskeligheter her. Hvis noe ikke står der hun vil eller hvis vi gjør noe hun ikke liker, kan det fort oppstå konflikter. I tillegg er naboene våre ikke særlig vennlige, og minner oss ofte på at vi bare bor her midlertidig og skal flytte snart.
Foreldrene våre maser stadig på oss om å spare penger til egen bolig. Men det er veldig vanskelig å legge til side penger når vi betaler husleie og har andre utgifter. Moren min følger nøye med på økonomien vår, og gransker hva vi bruker penger på, noe som gjør det enda tøffere å samle opp nok. Vi har til og med sluttet å kjøpe nye klær og bruker kun det vi har for å spare så mye som mulig.
Både moren min og svigermoren min har egne leiligheter, og forventer at vi klarer å spare opp til vårt eget. Likevel virker det ikke som de ønsker å hjelpe oss økonomisk eller støtte oss på noen måte. De tenker at de lærer oss selvstendighet ved å ikke la oss bo i leilighetene deres, men vi føler vi har hatt nok utfordringer i livet og trenger deres hjelp akkurat nå. Det føles urettferdig å se at søsknene våre har fått leiligheter, mens vi må spare og slite for å få det samme. Vi synes ikke det er riktig at vi blir behandlet slik, og vi skulle ønske de kunne forstå hvor vanskelig det er for oss og gi oss en hjelpende hånd.
