Solveig hadde en vanskelig fødsel, og legene fortalte henne etterpå at hun ikke kunne få flere barn. Da ektemannen hennes, Marius, fikk høre dette, ble han plutselig svært fjern og kald mot henne. Slik gikk det et halvt år. Ikke bare hadde Marius en affære på si, men elskerinnen hans ventet barn tvillinger. Uten å nøle forlot han Solveig og deres lille datter alene. Solveig måtte oppdra barnet sitt på egenhånd.
Da jenta var liten, gikk hun på ulike aktiviteter. Ingrid vokste opp som en nysgjerrig og livsglad jente. Helt fra hun var liten elsket Ingrid å leke med dukkene sine. Hun satte dem i ring og underviste dem. Solveig kunne ikke få nok av tiden med datteren.
Ingrid kom godt overens med klassekameratene sine og ble en naturlig leder i klassen. Etter hvert begynte hun å treffe en gutt. Men han var litt sær. Alt de gjorde sammen var å gå på festivaler og forskjellige ungdomstreff. Ingrid spilte trommer, og kjæresten hennes spilte gitar. Snart begynte bandet deres å holde konserter og hadde god suksess. De levde sorgløst, og årene gikk. Solveig ble bare mer og mer bekymret for datteren. Hun gledet seg til å bli bestemor. På dette tidspunktet var Ingrid blitt 29 år gammel.
Ingrid, nå er det vel på tide å tenke på barn? sa Solveig en dag.
Mamma, vil du at jeg skal bli som tante? Fire barn, og livet hennes dreier seg bare om dem. Er det et liv? Hun sitter hjemme, lager mat, rydder og leker med barna.
Men du trenger ikke være som tanten din. Du kan jo bare få ett barn.
Mamma. Du må forstå det; vi har ikke lyst på barn. Hvis det skulle endre seg, så adopterer vi heller et barn.
Men det er nå noe spesielt med å få sitt eget. Tenk litt på det.
Jeg vil egentlig ikke snakke mer om det, mamma.
Til slutt bestemte Ingrid seg for å være ærlig med moren. Kanskje ting forandrer seg med tiden
Livet lærer oss at veiene våre ikke alltid følger familiens ønsker eller samfunnets forventninger. Det viktigste er å finne lykken der man er, og å leve sant mot seg selv.
