Mamma, du har jo fylt 65 nå. Kanskje det er på tide å gå til advokaten og ordne med arven på huset? bemerket søsteren min da hun var på besøk.
For en uke siden fylte moren min 65 år. Hun ville ikke gjøre noe stort ut av det, så hun inviterte oss bare hjem til seg for en rolig markering. Jeg kjøpte en vakker bukett roser, en varm morgenkåpe og et par tøfler som matchet. I tillegg la jeg 3000 kroner i en konvolutt det kan alltid komme godt med.
Kona og barna kunne dessverre ikke komme. Sønnen min ble syk, datteren hadde håndballkamp, og Rita måtte plutselig på jobb i Oslo. Men barna våre tegnet en stor tegning til bestemor hvor hele familien stod samlet foran huset hennes.
Senere var det yngste søsteren min, Vilde, som kom til bygda:
Du, jeg glemte helt å kjøpe gave til mamma. Kan vi si at du kjøpte morgenkåpen fra oss begge?
Greit, sa jeg. Men husket du ikke at det var en såpass rund dag for mamma?
Åh, Marius, du aner ikke hvor mye styr jeg har på jobb for tida!
Vilde har alltid vært litt hjelpeløs av seg. Hun fikk barn med en fyr fra studenthjemmet da hun var 19, men han forsvant og har aldri betalt en eneste krone i bidrag. Jeg jobbet som rørlegger den tiden, og sendte henne penger nå og da, så hun kunne kjøpe mat, morsmelkerstatning og klær til lille Karianne.
Jeg ordnet til og med barnehageplass for Karianne og skaffet Vilde jobb hos en kompis som trengte noen i butikken. Men det varte ikke lenge hun sluttet etter tre måneder.
Siden da har hun gått fra småjobber til småjobber. Noen ganger fikser hun negler og vipper på salonger, andre ganger reiser hun til Sverige om sommeren for å jobbe og lar mamma passe datteren. Sist gang hun kom hjem etter tre måneder med bare 70 000 kroner, brukte hun alt på tull ny mobil til henne selv, bærbar PC til Karianne. Jeg tjener jo såpass på firmaet mitt på én måned, men jeg jobber også mye.
Mamma var så glad for at vi kom, hun hadde laget masse god mat. Naboen hennes, fru Signe, og tanta, Åse, kom også innom.
Men hyggen endte med krangel, for Vilde måtte selvfølgelig dra i gang arvepraten midt under middagen:
Mamma, hvem skal egentlig arve huset?
Kjære Vilde, hvorfor spør du om sånt nå? Dere deler jo huset likt, svarte mamma.
Likt? Marius har både leilighet og firma. Jeg leier fortsatt. Hvorfor skal han ha dette huset da?
Hun snakket som om mamma skulle dø i morgen. Hun brydde seg ikke om at gjestene hørte på.
Vilde, dette er verken tiden eller stedet. Ikke ødelegg dagen.
Når skal vi ellers snakke om det? Mamma, du er 65 år. Det er jo en alder hvor man bør ordne slike ting. Ta kontakt med advokaten og skriv over huset på meg!
Tante Åse satte kaffen i halsen da hun hørte det. Jeg orket ikke høre mer og dro med meg Vilde ut på kjøkkenet.
Har du blitt gal? Hvordan kan du preike sånn foran folk? Har du allerede gravlagt mamma, eller hva?
Ikke bland deg inn, Marius. Jeg har vært alene med Karianne hele veien, mens du
Alene? Har du glemt hvor mange ganger jeg hjalp deg med penger, eller når mamma satt barnevakt? Pass deg, ellers får du deg en real støyt!
Vilde ble voldsomt fornærmet. Hun dro med seg Karianne uten å si hade. Etterpå fikk jeg melding om at hun ville melde meg til politiet eller gå til retten. Sannheten er at slike trusler preller av på meg.
Men mamma tar dette tungt. Hun har fått beskjed om at hun ikke får treffe Karianne lenger, og Vilde tar ikke telefonen fra henne. Alt dette styret for et hus. Det gjør vondt å se mamma så fortvilet.
Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med søsteren min. Hun er voksen, men oppfører seg som et barn.
Dagens erfaring er: Familie kan være vanskelig, særlig når det kommer til arv og penger. Jeg skulle ønske vi kunne snakke sammen uten at det alltid handler om materielle ting. Selv skal jeg prøve å huske at det viktigste er å ta vare på hverandre ikke hvem som får huset.
