Solveig, hvor gammel er du? spurte jeg lavt. Jeg får inntrykk av at du ikke er på første år på universitetet, men i første klasse. Uansett hvor stor kjærligheten er, må man bo et sted, må man spise hver dag. Det er nødvendig. Hvor er dere på vei? Skal dere gifte dere i morgen, eller hva er dette med hastverk? Ingen er imot Ole, så la ham komme, la oss bli kjent, la oss møtes med foreldrene hans Tenker jeg rett?
Erik, kommer du hjem snart? spurte Gunn, da hun ringte meg fra jobben.
Snart. Jeg holder på å bli ferdig, svarte jeg.
Ikke nøl! Vi har en samtale på gang, sa hun plutselig.
Er det noe som har skjedd? spurte jeg bekymret.
Det har ennå ikke skjedd, men vi må snakke, sa Gunn tydelig oppspilt, men så langt har ingen brudd oppstått.
Om femten minutter stod jeg allerede i leiligheten.
Hva har skjedd her? spurte jeg forsiktig Gunn.
Ta av deg jakken, vask hendene, du trenger ikke kaste alt ut og redde universet, sa hun og ga meg et kyss før hun dyttet meg mot badet.
Etter å ha gjort nødvendige rutiner, skiftet klær og gått ut i stuen, sa Gunn:
Kom, vi går til datterens rom. Solveig satt på sofaen med røde øyne av tårer.
Hva er i veien? prøvde jeg å holde roen.
Spør datteren vår, sa Gunn kort og spisset, fortell faren hva du har tenkt!
Solveig så bort mot vinduet, tydelig motvillig til å uttale seg.
Jenta, slo jeg med hånden på bordet, enten dere nå roer dere, forteller meg problemet uten drama, eller så løser dere det selv, så kan jeg ta meg en pause etter jobben.
Vi planlegger å gifte oss, la Gunn til med en skarp sarkasme, akkurat i dag, uten å utsette det!
Hva mener du? jeg ble litt overrasket. Så dere skal gifte dere nå? Hvorfor, fortell meg.
Siden Solveig fortsatte å tie, måtte Gunn ta over:
Ole Kristiansen, husker du at han har vært innom ofte i det siste.
Ja, sånn er det Hva er det, datteren?
Solveig fortsatte å holde kjeft.
Vel, min kjære, slutt med spillene. Skal jeg danse for deg for å få informasjon? begynte jeg alvorlig.
Ole og jeg elsker hverandre! brøt hun plutselig ut. Han er den beste, og vi skal gifte oss!
Endelig klarhet, sukket jeg, studerer dere sammen?
Ja, i samme gruppe.
Første semester, tenkte jeg, barn
Vi er ikke barn! avbrøt datteren. Vi er 18 år, vi er myndige!
Greit. Hvis dere er myndige, snakker vi som voksne.
Jeg vil ikke høre på dere! Nå skal dere si: «Dere er unge, vent, bygg et liv, sjekk følelsene», men vi elsker hverandre! Dere vil ødelegge alt!
Solveig, jeg vil ikke ødelegge noen, sukket jeg tungt, jeg vil bare ha klarhet. Så, du og Ole elsker hverandre, ikke sant? du nikket dristig. Det er godt. Vil dere gifte dere? Begge eller bare du?
Pappa, ikke prøv å såre Ole. Han vil også gifte seg.
Flott, så dere vil gifte dere. Hvor skal dere bo, hvordan skal dere klare økonomien? Har dere tenkt på dette?
Det spiller ingen rolle! Når vi elsker hverandre, er alt annet uviktig! ropte hun.
Solveig, hvor gammel er du? spurte jeg stille igjen. Jeg får inntrykk av at du er i første klasse, ikke på universitetet. Uansett om kjærligheten blomstrer, må man bo et sted, må man spise. Hvor er dere på vei? Skal dere gifte dere i morgen? Ingen er imot Ole, så la ham komme, la oss bli kjent, la oss møte foreldrene hans Tenker jeg rett? jeg vendte meg mot Gunn.
Helt riktig, kjære. Men ett punkt Det er tid til å tenke.
Tar de Ole med på verneplikt?
Nei, det er ikke det. Solveig, hvorfor tier du? Skal jeg si alt?
Jeg er ikke taus, mumlet hun irritert, vi får barn sammen.
Å ja, overrasket jeg, og hva planlegger dere nå?
Giftemål! Barn! Ikke prøv å stoppe meg! Vårt barn skal bli født!
Slapp av! Ingen prøver å overtale deg, men vi må finne ut av dette. Vet Oles foreldre?
Han har Vi avtalte at alle skulle snakke med foreldrene i dag
Og? Har han ringt?
Nei
Fortell meg når han ringer. Men først, server meg middag, for jeg blir sulten av alle deres emosjoner.
Gunn gikk på kjøkkenet, varmet opp middagen og satte en tallerken foran meg.
Hva gjør vi nå? spurte hun lavt.
Jeg vet ikke. Vi venter på Oles foreldre, så ser vi hva som skjer
Etter maten kom en dårlig nyhet fra Ole: foreldrene hans var helt imot, de hadde hatt en opphetet diskusjon som endte i krangel. En tøff situasjon
Femten minutter senere kom Solveig inn i stuen med telefonen i hånden og sa lavt, mens hun la på:
Oles mor vil snakke med en av dere
Gunn krysset armene:
Kjære, snakk du, jeg klarer det ikke
Jeg ga Gunn et strengt blikk, men tok røret, satte på høy lyd og holdt fingeren over munnen.
Hallo, jeg er faren til Solveig, Erik Hansen.
Larsine, Oles mor. Vår sønn sa i dag at han og din datter er sammen. Og ser ut til at ting har gått raskt videre. Har dere store planer?
Ja, vi har snakket med Solveig.
Bra. Men vi er sterkt imot disse planene, hun svarte med en skarp sarkasme, vår sønn må studere, bygge en karriere. Ekteskap i første semester, og barn, er ikke i våre planer.
Vi har aldri planlagt et hastig ekteskap for vår datter, men hun er gravid med Oles barn. Hva vil dere gjøre med det?
Det er deres problem, Erik Hansen. For det første er jeg ikke sikker på at barnet er Oles. For det andre, selv om det er sant, vil vi ikke akseptere at dere gifter dere i all hast fordi du er gravid. Jeg forstår at en jente vil gifte seg når gutten er fra en god familie med leilighet og status, men jeg vil ha at dere lar ham være i fred. Min mann er enig. Vi har snakket med sønnen, og han støtter oss. Gi beskjed til datteren vår om å slutte å forstyrre ham. La henne gjøre som hun vil, men vi blander oss ikke videre. Ha det.
Et kort pipetone ble hørt. Jeg så hardt på begge kvinner og mumlet:
Alle hørte? Sånn er det: Vi får barn barnet er skyldfri, faren er en drittsekk. Det gjør ikke noe. Når tiden er inne, tar du opp studiene igjen, du er ikke den første, du er ikke den siste. Vi støtter økonomisk, sitter med barnet, men de andre problemene ordner vi senere. Sånn er livet, folkens.
Jeg snudde meg mot Gunn og sa lavt:
Ta med Solveig hjem i dag, så hun ikke gjør noe dumt. Snakk stille med henne, ro henne ned. Jeg blir i rommet hennes.
Etter en time ringte noen på døren.
Hvem er det? brummet jeg irritert og gikk for å åpne.
Snart sto jeg i stuen med en ung mann ved min side.
Ole! løp Solveig mot ham, Kom du for meg?
Ja, jeg kom for deg, Erik Hansen, Gunn. Jeg er her for å hente Solveig.
Hvor skal du hente henne, om du vil?
Jeg vet ikke ennå. Kanskje leie vi en leilighet. Vi er myndige, så ikke hindr oss! Vil du bli med?
Selvfølgelig, hvor som helst!
Vent litt, hevet jeg hånden, et par spørsmål til pressen. Moren din har sagt at hele familien er imot beslutningen, også du.
Det er ikke helt sant, Erik. Det er moren som har bestemt. Faren er enig, sa han med en sjelden, men naturlig bruk av ordet a priori, og jeg har bare latet som om de har overtalt meg. Så tok jeg med lommeboken, passet og kortet, og her er jeg.
Interessant! sa jeg, overrasket på en god måte. Så du vil hente Solveig, leie en leilighet, men med hvilke penger?
Jeg har spart litt, jobber sent på kvelden, har en blogg med følgere, en kanal. Det holder til leie og mat en stund, så tjener mer senere.
Ikke dårlig. Hva sier du, Gunn? Skal vi slippe datteren? En ung mann er vel ikke så enkel som vi trodde.
Jeg vet ikke, trakk Gunn på skuldrene, hvor, ser jeg…
Du tenker rett, vi kan ikke slippe henne like lett. Så, blir dere gift?
«Ja!», svarte begge.
Og skal dere få barn?
Samme svar.
Da støtter vi dere, men med betingelser. Først må du finne fred med foreldrene, og du, Solveig, må støtte ham. Ole blir hos oss i natt, ingen nattlige vandringer. Vi legger ham i stuen, for nå er han bare en gjest, en venn av vår datter. Du må fortelle folk at du overnatter hos venner, så de forbereder seg på sannheten uten krangel. Ikke drop studiene! Spesielt du, jeg nikket mot Ole Solveig skal gå i permisjon, så kan hun ta igjen senere. Vi hjelper økonomisk, men vi jobber ikke for dere. La pengene holde seg enkle, så kan dere senere nyte livet. Er dere enige?
Ja, svarte Ole uten nøling.
Jeg hadde drømt om et ekte bryllup med brudekjole, limousin og gjester, sa Solveig skuffet.
Ikke nå! avbrøt brudgommen. Vi gjør det stille først, så etter et år eller to kan vi ha en stor fest.
Som du vil
Alt er klart, planene er satt, oppgaven er gitt. Vi gjør oss klare for søvn, i morgen må alle stå opp tidlig.
Senere fanget Gunn meg på kjøkkenet da jeg skulle drikke vann.
Jeg må spørre deg, hvorfor byttet du så brått kurs?
Det rystet meg etter samtalen med den , hans mor. Så kom den unge mannen, som jeg trodde bare var en sønn av moren. Men han viste seg å være en ekte mann, som ikke flykter fra kjærligheten. For en slik mann kan du gi bort datteren din i ekteskap!
Du har alltid rett, kjære! kysset hun meg og gikk for å fordele sengene.
For å holde dere oppdatert på nye historier, følg siden vår! Kommenter, lik og del!
