Hva, liker dere ikke at jeg vil ha min egen familie? Jeg rømte jo fra dere, prøvde å bygge opp mitt eget liv, og så kommer dere på besøk og begynner med det gamle igjen!
Slapp av, Ingrid, det ordner seg! Jeg vet det blir en overgang for deg, du som er fra byen, men jeg skal hjelpe deg, sa Eirik og la armen rundt henne. Jeg kan dette, jeg. Bare vær her med meg, så går alt fint!
Ingrid var ganske rådvill.
Hvorfor i all verden måtte hun falle for en fra bygda? Og så så hardt! Kjente det helt inn i ryggmargen.
Hun var 28 år, med en god karriere i Oslo, mens Eirik, som akkurat hadde rundet 30, hadde både stor familie og eget hus i en liten bygd utenfor Drammen.
De møttes tilfeldigvis i Tusenfryd. Eirik var der mest for å slå ihjel tid mens moren handlet, og Ingrid hadde blitt med venninnene sine fordi de maste sånn.
De utvekslet numre og begynte å snakke sammen jevnt og trutt. Eirik prøvde stadig å overraske henne, tok turen til Oslo, var oppmerksom og ordentlig snill, og Ingrid smeltet.
Han var dessuten åpen, varm og ekte på en helt annen måte enn de byguttene hun kjente fra før.
Etterhvert fridde han, og Ingrid sa ja så klart hun gjorde det.
Prøv du, jenta mi. Eirik er en bra mann, arbeidsom og grei, sa moren hjemme. Skulle det ikke gå, er døra alltid åpen for deg her i byen, vet du.
Hun hadde egentlig lite å tape. Hun kunne jobbe hjemmefra kontoret i Oslo godtok heldigvis fjernarbeid nå. Hun dro fra den toroms leiligheten hun hadde slitt hardt for å kjøpe, og satte seg bak rattet med feriekofferten full av klær, klar for bygda der Eirik ventet.
Første kvelden på landet likte hun faktisk veldig godt.
Det var sol, varmt og de vannet potetåkeren sammen, lagde middag og bare lo hele tiden. Alt gikk så fint når de jobbet sammen.
Kjære, mamma og pappa kommer i helga! utbrøt Eirik da han kom hjem litt tidligere fra oppussingen på gården på fredag.
Hvorfor det? spurte hun usikkert.
De vil hilse på deg og hjelpe litt til. Dessuten tar de med seg broren min og kona hans, sa Eirik og gikk rastløst rundt i stua.
Hvor lenge blir de? spurte hun med et lite grøss.
Håper ikke det blir for lenge, svarte Eirik og så henne rett inn i øynene. Men vi klarer oss. Ikke stress.
Hun kjente nervene begynne å kverne.
Dette er bare en test, Ingrid. Skulle det bli ille, drar du bare tilbake. Det viktigste er at du har et sted å dra, sa moren hennes med et glimt i øyet. Gjør ting på din måte, så får de venne seg til det. Ellers er det Eirik sin sak.
“Ingen grunn til å grue seg. De spiser meg nok ikke,” tenkte Ingrid etterhvert og senket skuldrene. De kom da hun holdt på å dekke bordet til middag.
Hei på deg, svigerdatter! sa en høy, ruvende dame Sigrid, stor kjole, bustete kort hår og naturlig mørke vipper, og ga sønnen sin en god klem.
Den like store, men blide faren, Ole, strakte hånda til Ingrid. Broren, Anders, smilte og spøkte, mens konen hans, Mari, en lys og fyldig bondejente, kastet et litt nedlatende blikk på Ingrid, så på mannen sin og sukket.
Hva glor du på? Kom og gi et tak! sa hun oppgitt og trasket ut for å hente resten av bagasjen.
Ingrid inviterte alle til bordet, og håpet at stemningen skulle bli bedre. Hun kunne jo dette med mat!
Så fint du har stelt i stand! sa Sigrid anerkjennende.
Jøss, er det kylling? Hvem lager det sånn? surmulte Mari og pirket med gaffelen. Rare greier folk finner på…
Jeg synes det var kjempegodt! protesterte Anders og så på kona.
Typisk deg, bare opptatt av å spise. Du bryr deg ikke om hva det er, fnyste Mari og la fra seg bestikket.
Eirik så unnskyldende på Ingrid.
Mari, nå må du oppføre deg! Ingrid har gjort seg flid, sa han.
Hvor har hun fått navnet sitt fra da? Vi har jo ei ku som heter Ingrid, dere, fleipet Mari.
Ingrid lo for seg selv.
Hva ler du av? hvisket Eirik.
En venninne av meg har et marsvin som heter Mari, svarte hun lavt, men alle fikk det med seg.
Sigrid så misfornøyd bort, gutta måtte jobbe for å ikke le, og Mari tente på alle plugger.
Hvem tror du at du er? Behandler du alle sånn? hveste hun.
Du har jo kjørt på ganske lik tone selv da, svarte Ingrid rolig.
Anders så på Ingrid med respekt.
Jeg er i hvert fall gift på ordentlig! Du er bare kjæresten, kvesset Mari. Svigermor mumlet anerkjennende.
Men jeg forsøker i det minste å være hyggelig på besøk, parerte Ingrid.
Jeg kom da ikke for din skyld, smilte Mari overlegent.
Og du var ikke invitert av meg, supplerte Eirik, tydelig lei hele opptrinnet. Hvor lenge skal dere egentlig bli, hadde jeg tenkt å spørre.
Stille om bordet.
Vi skal bare lære denne byfrøkna litt om bygdelivet sjæl, humret Sigrid.
Mor, vi klarer oss. Ingen fare, sa Eirik.
Jaha, du har deg ei latsabb, og er fornøyd med det, Mari! hvor lenge holder du ut? gneldret hun.
Vi har bare én latsabb i familien, og det er ikke Ingrid, sa Eirik kontant. Nå, kjære gjester, takk for middagen, nå tror jeg dere skal få litt ro.
Eirik tok hånden til Ingrid og sammen ryddet de av mens de sure blikkene fulgte dem.
Ingrid tenkte at det var godt å ha ryggen dekket. Her skulle hun i hvert fall ikke la folk tråkke på seg. Og gikk det dårlig, hadde hun en nødløsning i Oslo.
Lørdagen begynte mindre bra.
Nei nå! Her sover vi da ikke til langt på dag! bryter svigermor inn klokka åtte og krever frokost!
Ingrid så fortumlet på mobilen sin.
Det ligger nok av mat på kjøkkenet, Sigrid. Kan jeg få kle på meg først? svarte hun og dro dyna tett om seg.
Du store all verden, dere byjenter altså! Men stå opp og begynn på frokosten, kommanderte hun før hun slamret døra igjen.
Eirik sto allerede og lagde mat.
Mor, hvorfor kom du inn på rommet vårt? spurte han direkte.
Ikke bare er hun hjelpeløs, men lat også? slengte Mari ut.
Snakk for deg sjøl! glefset Ingrid.
Sånn er det på landet. Tidlig opp. Når dere får ku, skal den melkes klokka seks om morgenen, sa Mari sarkastisk.
Vi skal ikke ha ku, svarte Eirik.
Ja, for Ingrid kan jo ikke melke. Hahah! fliret Mari.
Du kan jo ikke det heller, svarte broren.
Eirik har blitt så sinna etter Ingrid kom, sa Sigrid.
Vet du hva, jeg drar hjem. Si ifra når sirkuset er over, sa Ingrid bestemt.
Hva? Sønnen min bryr seg bare om deg nå! Du har ødelagt forholdet til oss, utbrøt moren til Eirik.
Nok! tordnet Eirik. Ikke fornøyd? Jeg har prøvd å bygge opp mitt eget, og så kommer dere og drar gamle takter! Ingrid betaler jo alt selv, og jeg sparer til bryllup. Vil dere vårt beste, reis hjem. Hit kommer dere kun på invitasjon særlig deg, Mari.
De begynte febrilsk å pakke, helt i sjokk.
Velg da, Eirik moren din eller henne? sa Sigrid fornærmet.
Ja, du fikk jo akseptere Mari, svarte Eirik fortvilt.
For en sammenligning, fnyste Mari.
Både faren og broren sto og fulgte opptrinnet nysgjerrig.
Hva gjør du? spurte Sigrid.
Jeg velger lykken! svarte Eirik, bestemt.
Da har ikke jeg lenger noen sønn! sa Sigrid og marsjerte ut. Mari fulgte fornærmet etter.
Vi støtter deg, Eirik, gliste faren. Jeg får holde moren deres i ørene.
Broren klemte ham. Hold fast på lykken din! Vi må rydde opp i familien.
De dro. Ingrid syntes det var flaut, men samtidig skjønte hun at Eirik virkelig tok henne på alvor.
De begynte å finne tilbake til hverdagsgleden, og Ingrid gjorde alt hun kunne for å støtte Eirik, for dette hadde slitt på ham.
Hos bror Anders hjemme, derimot, var stemningen høy.
Mor, Mari! Vi har kjøpt ku, nå er det dere som må stå opp og melke, lo han.
Hva? Er du gal? utbrøt Sigrid skeptisk.
Neida, rette rutiner nå Mari, du skal melke og følge kua til beite, mente Anders alvorlig.
Det er ikke morsomt! klynket Mari.
Du ba jo Ingrid om å lære, så vi følger det gode eksempelet, hevet faren, Ole, og la til: Og så, mor, fra nå av forventes det en ordentlig, varm frokost klokka sju hver dag. Slik gjør vi det på landet!
Nå fikk de kjenne det på kroppen, alt de hadde kritisert Ingrid for.
Sigrid tenkte sitt, og etter en stund myknet hun, men turte ikke besøke Eirik og Ingrid riktig enda. Tenk om Ingrid var flinkere enn henne til og med!
Og så, endelig, fridde Eirik på ordentlig.
På bryllupsfesten var alle med. Sigrid og Mari holdt seg rolig det var tryggest for dem.
Ingrid? Hun var lykkelig! Samholdet ble bedre og de gjorde alt sammen. Nå var de ikke lenger redde om noen plutselig tittet innom.
