Du, hør her, jeg må bare fortelle om dette helt elleville møtet jeg hadde, det forandret faktisk livet mitt litt. Du vet, man blar jo gjennom datingprofiler innimellom, bare for å få tiden til å gå en lørdagskveld. Det er utrolig hvor mye én enkelt linje kan si om et menneske. Ikke bildene foran fancy biler eller hele lister med krav, men den éne setningen som bare ligger der, tilfeldig, men samtidig avslører alt.
Han skrev: «Søker kvinne uten økonomiske bekymringer».
Dette fanget blikket mitt mens jeg satt og scrollet sløvt på appen. På bildet så han helt alminnelig ut, hverken overvektig eller spesielt markant, men ren og skikkelig i en strøken skjorte. La oss kalle ham Henrik. Han var 45 år.
Vanligvis gidder jeg ikke engang å vurdere sånne formuleringer. Du vet hva det ofte betyr «jeg tenker ikke bidra økonomisk, håper du betaler for oss begge». Men den kvelden ble jeg nysgjerrig. Hva ligger egentlig bak et sånt ønske, når mannen selv virker… vel, maks vanlig?
Nysgjerrigheten min fører sjelden til noe fornuftig, men denne gangen ble det faktisk en utrolig god historie ut av det. Vi avtalte å møtes.
Førsteinntrykket? Helt striglet og merkbart anspent
Henrik foreslo å møtes i Slottsparken. Helt klassisk for folk som ikke vil svi av penger på kaffe på første date, ikke sant? Jeg sa ja elsker å gå tur, og været var typisk vår: litt kjølig, men sola skinte.
Han kom presis på sekundet. Det tenkte jeg først var positivt, men senere skjønte jeg det handlet mer om en slags skoleflink disiplin enn ekte selvsikkerhet. Han sto rett opp og ned ved inngangen, i sånn perfekte pressede dressbukser med knivskarpe linjer.
Hei, sa han, og så raskt over kåpa og veska mi, som om han kikket etter designermerker og vurderte «økonomiske problemer» i smyg.
Vi gikk gjennom parken, og de første ti minuttene snakket vi om været, kollektivtrafikken, det vanlige småpratet. Han snakket nesten litt gammeldags, pent og korrekt, men det lå hele tiden en slags uro i stemmen, som om han ventet på godkjenning eller var forberedt på å måtte forsvare seg.
Jobbintervju for rollen «komfortabel kvinne»
Så, etter standardpraten, gikk han rett på sak, nesten som om han hadde åpnet en sjekkliste.
Hva jobber du med?
Jeg er regnskapssjef i et logistikkselskap.
Det er trygt. Eier du eller har du lån på leilighet?
Jeg holdt på å snuble. Sånne spørsmål forventer man vel kanskje etter et par glass vin, ikke etter et kvarter på tur i slottsparken?
Jeg eier, svarte jeg (det stemmer ikke, men jeg ble nysgjerrig på hvor dette bar).
Perfekt, svarte han synlig lettet. Det er så mange som bare vil at mannen skal løse økonomien; lån, kreditt, gjeld. Jeg tenker man må gå inn i et forhold på like vilkår.
I teorien høres det greit ut, partnerforhold og likeverd og alt det der. Men som alltid ligger djevelen i detaljene.
Og du? Bor du alene? spurte jeg.
Der kom det: Nei, jeg bor med mamma. Det er praktisk og fornuftig. Hvorfor betale for egen leilighet når vi har en stor treroms? Dessuten er mamma blitt eldre, det er ikke så lett for henne alene lenger.
45 år og bor med mora si.
Hvordan fordeler dere husarbeid da? spurte jeg forsiktig.
Åh, mamma er gammeldags, smilte han og den varmen ga han henne, fikk jeg ikke på hele daten. Kjøkken og mat er hennes domene, hun er fantastisk til å lage mat. Men jeg hjelper så klart kaster søppel, handler mat etter liste Vi har et veldig bra system.
Lista, tenkte jeg.
Morsønnens økonomiske modell
Vi stoppet ved en kaffebar i parken. Jeg stanset, og Henrik virket brydd.
Vil du ha kaffe? spurte han, som om jeg hadde foreslått et aksjeeventyr på Oslo Børs.
Jeg takket ja til en cappuccino.
Det er vel ikke billig her Jeg har egentlig kaffemaskin hjemme, og pleier å ha med termos, men det glemte jeg i dag. Jaja, la oss ta en liten en skal du ha minste størrelse?
Han kjøpte den minste cappuccinoen til meg. Ingenting til seg selv.
Jeg har drukket hjemme, mumlet han.
Så kom en lengre forklaring om dette med «kvinne uten problemer». For Henrik var det ikke bare snakk om jobb men at dama skal være fullstendig selvstendig, og samtidig skli inn i det livet han og moren har snekret sammen.
Jeg har aldri forstått hvorfor så mange damer er så opptatt av penger, sa han. Ekssamboeren maste stadig: «Kan vi ikke flytte, dra på ferie, bytte bil». Hvorfor det egentlig? Bilen duger, leiligheten er fin. Jeg og mamma lever enkelt, men har alltid en buffer.
Og er mamma klar for at du skal gifte deg? spurte jeg.
Selvfølgelig! Hun sier alltid: «Henrik, finn deg en snill og flink dame, jeg sliter med å vaske gulv!»
Da falt brikkene for alvor på plass.
Han trenger ikke en kjæreste. Han og moren trenger et bytte.
Mamma klarer ikke lenger å fikse alt han må ha en ny arvtaker. Helst uten lån eller økonomiske utfordringer, så det aldri blir spørsmål om å dele budsjett.
Sentralbord-mamman
Akkurat da Henrik la ut om strømpriser, ringte mobilen hans.
Ja, mamma? Stemmen ble umiddelbart myk og snill helt sånn smågutt. Ja, jeg går tur med hun dama. Nei, jeg fryser ikke. Skjerfet er på. Karbonader til middag? Kommer om en time, ja. Husker å kjøpe meierismør. Seter, ja. Skjønner, skjønner.
Han la på og så litt flau ut.
Mamma bekymrer seg, ville at jeg skulle rekke middagen hjemme.
Klokka var fem på ettermiddagen.
Henrik, sa jeg, stoppet opp litt har du tenkt på at «kvinne uten økonomiske problemer» kanskje bare har lyst til å leve sitt eget liv? Reise, spise ute, ikke bo sammen med mammaen din?
Han ble oppriktig forfjamset.
Hvorfor bo alene når vi har så stor leilighet? Det er jo bortkastet penger. Og restauranter hjemmelaget mat er best. Kvinne bør sette pris på hjemmets ro.
Hvem styrer egentlig?
Jeg takket høflig for meg og gikk hjemover mens jeg tenkte.
Sånne menn virker enten bare sparsommelige, eller kanskje overdrevent familiekjære. Men sannheten er dypere: Henrik bestemmer ingenting selv han lever etter mammas regler og later som de er hans egne.
«Søker kvinne uten økonomiske bekymringer» betyr egentlig: «Søker noen som ikke forstyrrer mamma!»
Dame med boliglån vil ha støtte. En med barn vil ha oppmerksomhet. En med ambisjoner vil dra ham ut av mønsteret. Han vil bare fortsette i samme gamle tralten.
Hvorfor er det en felle?
Ironisk nok fanges mange sterke, selvstendige damer av sånne typer. Vi har trent på å klare alt selv og tenker: Han er ordentlig, drikker ikke, ikke en snylter
Men «alt til familien» betyr her: «Alt til mamma». Du vil aldri bli viktigst. Du slipper inn i «Sønnes» liv så lenge du holder deg rolig og ikke vil ha en bit av budsjettet.
Du tjener dine penger, men får kritikk for måten du stryker skjorten hans på.
Jeg blokkerte Henriks profil umiddelbart.
Har du møtt slike «Henriker»? Tror du det er håp for dem? Eller er løpet kjørt? Fortell meg gjerne hva du tenker!
