Endelig er det bare en liten krangel, så det er ingen grunn til panikk! Det skjer jo av og til med menn de får panikk og klarer ikke å stoppe i tide. Vær klokere. Skal du virkelig gi fra deg mannen til en annen jente? Hun vil tro hun har vunnet deg! Kjempe for familien! sa svigermoren.
Lørdag morgen kjørte Vilde Hansen med sønnen sin, Marius, til foreldrene sine. Hun hadde avtalt at Jarl en stund skulle bo hos dem.
Da Vilde kom hjem, hentet hun esker fra balkongen og begynte å pakke ned ting fra barnerommet. Hun la klær, leker og bøker i pappesker, klistret dem med teip og merket dem. Ikke lenge igjen, og i rommet vil bare være møblene hun ikke planla å ta med seg.
Rundt klokke tolv ringte telefonen. På skjermen sto navnet til svigermoren.
God dag, Ingrid.
Hei, Vilde. Jarl har fortalt meg alt. Jeg forstår at du er såret. Men kan du ta deg litt ro? Tenke gjennom det hele før du avviser ham helt? spurte Ingrid.
Det er ikke jeg som ødelegger familien, men Jarl, svarte Vilde.
Jeg tar ikke ansvar for ham, men kanskje du kan tilgi ham denne gangen?
Hva slags første gang snakker du om? Din sønn har i seks måneder vært sammen med en kollega og lurer meg. Og du vil at jeg skal tilgi ham? Nei, sier Vilde bestemt.
Vilde, tenk på Marius. Han mister faren sin, og Jarl elsker gutten sin!
Ingrid, Jarl kan fortsatt sees med Marius, jeg har ingen problemer med det. Men jeg vil ikke bo mer sammen med ham. Så la oss avslutte jeg pakker, jeg har ikke tid til mer.
Vilde pakket de to siste eskene, gikk inn på soverommet og fylte koffertene med klærne sine. Ingrid dukket opp i leiligheten nøyaktig en time senere. Hun hadde bestemt seg for at en samtale alene skulle overbevise svigeren om å ikke rive familien i stykker.
Samtalen gikk i ring:
Endelig er det bare en liten krangel! Det skjer jo av og til med menn de får panikk og klarer ikke å stoppe i tide.
Vær klokere. Skal du virkelig gi fra deg mannen til en annen jente? Hun vil tro hun har vunnet deg! Kjempe for familien!
Ingrid, Jarl er ikke en overfladisk tittel jeg skal kjempe for! Foreslår du at jeg skal duellere med Yana? På bokseringen? Hun er irrelevant. Hvis ikke Yana, så ville det vært Ella eller Kristine.
Jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Ivar Olsen, faren til Jarl, gjorde også feil i ung alder. Men jeg var klokere enn deg og beholdt familien. Se, vi har vært sammen i nesten trettifem år, og snart feirer vi vårt korallbryllup.
Hva var hemmeligheten din? spurte Vilde med et smil.
Jeg lagde ingen skandaler. Jeg ble mykere, lagde hans favorittretter, viste interesse for ham, tok meg også selv i bruk byttet frisyre, gikk ned i vekt, møtte ham på jobb med et smil forklarte Ingrid.
Noen ganger visste jeg at han kom fra en annen, og jeg ville ikke servere ham småkaker, men heller slå ham hardt i hodet med en stekepanne. Jeg holdt meg rolig, smilte, og beholdt mannen. Så vokste far og sønn opp sammen, og jeg har en barnebarn nå.
Du er virkelig en fantastisk kvinne, Ingrid. Jeg kunne aldri gjort det du gjør. Jeg har en naturlig avsky for å bli uærlig. Det du foreslo, er for meg som å spise fra en skittent bøtte svarte Vilde.
Ingrid reiste seg brått, uten et farvel, og stormet ut av leiligheten. Vilde fortsatte å pakke. Hun visste at dette ikke var slutten; Jarl og Ingrid ville fortsatt plage henne, så hun ville så fort som mulig forlate leiligheten.
Neste dag, søndag, kom faren hennes, og de lastet koffertene og eskene i en varebil og kjørte av gårde. På veien ba Vilde faren stoppe ved svigermorens hus for å levere nøklene.
Du tror ikke det fortalte Vilde senere til vennen sin, Maren i går forsøkte svigermoren i en hel time å overtale meg til å tilgi Jarl for småfeil og ikke gå til skilsmisse.
Hva sa hun? spurte Maren nysgjerrig.
Det vanlige: «Du frarøver barnet faren», «Alle menn er utro», «Kvinner må være klokere». Så delte hun sine egne erfaringer om hvordan hun tidligere hadde fått mannen sin tilbake i familien.
Og hvordan gjorde hun det? spurte Maren.
Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men tro meg, det var totalt tull. Jeg ville aldri gjort det.
Har du allerede levert skilsmissepapirene? spurte Maren.
Ja, allerede på fredag, svarte Vilde.
Endelig blir du fri fra den gamle Casanovaen. Det var så trist å se ham med den andre jenta, kommenterte Maren.
Hva mener du med så trist? Visste du at han var sammen med Yana? protesterte Vilde.
Jeg visste ikke med sikkerhet, men jeg mistenkte det, svarte Maren ærlig.
Hvorfor sa du ikke noe? Jeg trodde vi var venner, sa Vilde og reiste seg for å gå.
Stopp! avbrøt Maren. Hør først på meg. Jeg visste faktisk like lite som deg. Jeg så bare det samme som du, men trakk andre konklusjoner. Vi var på en firmafest.
Husker du da Yana svingte seg rundt Jarl? Du så det, liksom? Hvor mange ganger har hun reist for jobb for å bli med ham?
Du sitter i regnskapet, behandler papirer, så tenker du kanskje ikke på hvordan dette kan skje, at Yana erstatter noen på en forretningsreise på siste liten? Ja, jeg mistenkte, men jeg sa ingenting fordi jeg ikke var sikker.
Du kunne i det minste gitt et hint.
Hva om jeg hadde tatt feil, og alt bare var mine forestillinger? Hva ville du tenkt om meg? Husker du Svetlana Bjelov?
Hun fortalte en venn at hun så ektemannen sin med en annen, og viste til et bilde der han holdt den andre kvinnen i armene.
Det ble en krangel i familien, men de ble tilgitt, og Svetlana ble anklaget for å ville ødelegge et sterkt ekteskap av sjalusi.
Svetlana sluttet i firmaet etterpå. Så ikke vær sint på meg. Hvis jeg hadde håndfaste bevis, hadde jeg sikkert sagt det. Så, hvordan ser livet ditt ut nå?
Leiligheten tilhører svigermoren, så Marius og jeg har flyttet ut. Vi bor midlertidig hos foreldrene mine.
Men om en uke renoverer vi bestemorens leilighet den har blitt stående tom i en måned etter at leietakerne flyttet. Den har bare to rom, men den holder for oss to.
Vi må også fikse barnehagen den gamle er langt unna, men mamma kjenner noen som kan hjelpe med å få plass i barnehagen rett i gårdsplassen vår. Jeg skal gå til skilsmisse og kreve barnebidrag. Sånn.
Er Jarl enig i skilsmissen? spurte Maren.
Han sier han ikke vil, men han har forstått og lover at det ikke skal skje igjen. Jeg har fått nok. Han ba meg om å droppe barnebidraget, siden han selv vil betale.
Hva med deg?
Jeg er imot å møte ham mer enn nødvendig. La det bli offisielt. Han har sagt at han vil ta med seg Marius: «Jeg har både en bedre leilighet og høyere lønn.»
Jeg svarte ham ingenting, jeg bare regnet ut hvor mange reiser han har hatt i fjor. Åtte ganger.
Hva sa han da?
Den informasjonen har jeg tatt med til retten. Når han krever Marius, vil jeg spørre hvem barnet skal bo hos når han er på reise. Jeg har både jobb og leilighet, så han får ikke det han vil.
Jarl leverte faktisk en søknad om fast bosted for Marius, og hevdet at Vilde ikke kan gi ham den nødvendige levestandarden.
Ingrid meldte at den tidligere svigerdatteren har gjemt barnet:
Hun flyttet fra leiligheten, tok gutten fra barnehagen. Vi trodde de skulle bo hos Vildes foreldre, men de var der bare en uke før de forsvant.
Jeg har vitner fra naboer. Hvor skjuler hun gutten? Barnet skal gå i barnehage, ikke gjemme seg i skjulte rom!
Vilde måtte forklare at hun og Marius bor i en toromsleilighet som hun eier, at gutten går i barnehagen i bygda, og at Jars jobb med hyppige reiser gjør det vanskelig for ham å ta ansvar.
Alt i alt fikk verken svigermoren eller den tidligere mannen sitt vilje.
Vilde ville ikke krysse Jarl igjen, så etter skilsmissen fikk hun en ny jobb som hun er dyktig i, uten problemer.
Kort tid etter kom Maren med nyheter:
Yana har sluttet og dratt til hovedstaden.
Hva? spurte Vilde overrasket.
Tantene hennes fikk henne til å innse at det ikke var noe å holde fast på, så hun søkte seg til Oslo. Så Jarl blir alene.
Det plager meg ikke lenger, svarte Vilde.
Og så var det sant. For når du må drikke fra en tørr brønn, er det ingen måte å fylle den på.
Hva tenker du, er Vilde handlet riktig? Gi en tommel opp eller del din mening i kommentarfeltet.
Hvis du vil lese flere historier, legg igjen en kommentar og trykk på likeknappen. Det gir oss mot til å skrive mer!
