Mor ble stemoren min
Moren min døde da jeg bare var åtte år gammel. Pappa drakk mye, og ofte hadde vi ikke mat hjemme. Jeg tigget på skolen, gjorde det dårlig faglig, klærne mine var slitte, og til slutt la lærerne merke til hvordan jeg hadde det.
Barnevernet kom flere ganger hjem til oss, og etter hvert fikk pappa strenge pålegg om å skjerpe seg, hvis ikke kom jeg til å bli tatt fra ham. Heldigvis tok pappa seg sammen, sluttet å drikke, og de neste kontrollene gikk uten problemer.
Etter en stund fortalte pappa at han ville introdusere meg for en dame han hadde blitt glad i. Vi dro hjem til tante Maria. Jeg ville egentlig ikke møte henne det var ikke lenge siden mamma døde, og jeg syntes ikke det føltes riktig av pappa å treffe noen ny.
Men da vi begynte å snakke sammen, kjente jeg med én gang at hun var varm og omsorgsfull. Jeg ble fort venn med sønnen hennes, som var ett år eldre enn meg, og sammen begynte vi på friidrett. Pappa var lykkelig for at jeg likte den nye kjæresten hans, og etter en måned flyttet vi inn hos tante Maria. Vår gamle leilighet leide vi ut for å få litt ekstra inntekt.
Pappa rakk aldri å gifte seg med tante Maria, for han døde i en bilulykke der sjåføren var full. Offisielt var jeg ingenting for tante Maria, så barnevernet tok meg, og jeg havnet på barnehjem. Da jeg dro, lovte tante Maria at hun skulle hente meg hjem igjen så fort hun kunne.
Og hun holdt det hun lovte to måneder senere flyttet jeg tilbake til henne. De to månedene på barnehjemmet var mer enn nok for å forstå hvor heldig jeg var som hadde henne. Jeg var så takknemlig for at hun ikke ga meg opp, at hun ble en ekte mor for meg. Hun er en fantastisk kvinne, og sønnen hennes føles som en ekte bror.
Nå er vi voksne, har egne familier, men mamma Maria er fortsatt den nærmeste vi har, både jeg og broren min. Hun er svigermor to ganger, men hun har aldri kranglet med noen av oss. Hun har aldri hørt oss kalle henne svigermor, for både mannen min og brorens kone kaller henne bare Mor Maria, på grunn av hennes godhet og forståelse. Og hver eneste gang hun hører noen si det, lyser det ekte glede i øynene til Maria.
