Altså, du aner ikke hvor kaotisk det har blitt hjemme hos oss! Det er rot i skapene, hauger med klær som aldri blir strøket, og sur lapskaus i kjøleskapet dette er ikke den typen kone jeg trodde jeg giftet meg med, men det er faktisk akkurat sånn det har blitt etter hvert.
Jeg bestemte meg for å ta opp det med Ingrid på en litt forsiktig måte, men det endte bare med at jeg fikk skylden selv.
Jeg falt pladask for Ingrid med en gang. Det var umulig å overse en så flott og vakker jente. Lenge tenkte jeg at jeg var utrolig heldig: smart, pen og ryddig det var liksom bingo, så jeg fridde raskt til henne.
Da vi bestemte oss for å flytte sammen, sa Ingrid rett ut at hun ikke var så opptatt av husarbeid, og ville heller jobbe og tjene egne penger, bare vi delte oppgavene likt. Jeg var ikke så stolt av meg selv at jeg måtte ha alt på min måte, så jeg sa ja. Det virket smart der og da, men jeg angret senere.
Vi satte oss ned og fordelte ansvaret i vårt nye hjem. Ingrid forsikret meg om at det ikke skulle bli vanskelig for henne å kombinere jobb og husarbeid, hun hadde jo alltid hatt lyst til å gjøre karriere. Så jeg lot henne få det som hun ville.
Men etter et halvt år som gift skjønte jeg at ting ikke gikk som planlagt. Hverdagen endret liksom reglene våre. Ingrid kom aldri ordentlig i gang med karrieren. Hun fikk seg en deltidsjobb i en liten bedrift, med ustable arbeidstider og lønn. Og pengene hun tjente brukte hun kun på seg selv. Jeg jobbet fra tidlig morgen til sent på kveld. Men Ingrid glemte aldri hvem som skulle gjøre hva hun kunne alltid påpeke min del, mens hun så gjennom fingrene med sin egen.
Til å begynne med var hun faktisk nøye med husarbeidet, men så sluttet hun å bry seg. Jeg lot det gå, helt til det ble så tydelig at det var umulig å overse. Det var rot overalt.
Stoler dekket av klær, ingen strøkne skjorter i skapet, og Ingrid klarte å legge skylda på meg. Hun sa: “Du jobber jo også og tjener penger, er det så vanskelig å hjelpe litt?” Jeg ble såret. Ikke bare jobber jeg dobbelt, men jeg må ta ansvar for hele huset også? Vi var ærlige fra start om å dele på alt.
I går fant jeg sur lapskaus i kjøleskapet det lukta så ille at jeg tror selv kakerlakker hadde flyktet. Jeg hadde trodd at når vi fikk barn, ville Ingrid ta styringen. Hun skulle jo være i foreldrepermisjon og ha tid til husarbeid. Men det ble bare verre. Nå har vi krangler hele tiden. Jeg får høre at jeg må sette meg inn i hennes situasjon, forstå henne, men hvem forstår min? Jeg tilbringer ikke dagene på spa, jeg jobber i kontor og er hjemme og jobber ekstra. Jeg må ha kontroll på alt, og alt jeg vil er bare å få litt pause, liksom.
Jeg skjønner ikke hva hun gjør på permisjon hele dagen så hun ikke får laget middag eller ryddet litt. Er det virkelig så vanskelig? Barnet er jo bare sju måneder, og sover mesteparten av dagen. Da kan man i hvert fall tørke støvet. Hva skjer om vi får nummer to? Jeg er fortsatt for likestilling og at vi skal hjelpe hverandre. Jeg støtter henne gjerne, men jeg trenger det samme tilbake. Men av en eller annen grunn får ikke Ingrid det til.
Jeg har ikke lyst til å avslutte forholdet, for jeg elsker lille Sigurd veldig mye. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve i denne sirkusen. Jeg tror ikke jeg holder ut stort lenger.
Hva tenker du hvem har egentlig rett her?
