La meg fortelle deg om brorens min sitt privatliv. Han var sammen med ei jente som het Ingrid i omtrent ett år. Hun var vakker, alltid elegant kledd, og kunne føre en samtale som fanget alles oppmerksomhet. Hun kom overens med de fleste, og til og med jeg ble ganske gode venner med henne. Vi tilbrakte mye tid sammen vi dro på shopping, spiste kaker på kaféene i Oslo og slo av en god latter sammen.
Ingrid var virkelig imponerende. Hun hadde en stor vennekrets og jobbet som markedsfører i et anerkjent firma på Aker Brygge. Hun kjørte egen bil og visste alltid hva som var siste skrik innen mote. Vi i familien håpet virkelig at broren min skulle gifte seg med Ingrid at de kom til å være sammen for alltid. Men livet går sjelden slik man planlegger. Broren min og Ingrid gjorde det slutt, og kontakten mellom oss bare forsvant. Vennskapet vårt med henne var åpenbart over.
Ikke mer enn tre uker gikk før broren min en dag stod i stua med en ny kjæreste. Hun het Signe, og broren min fortalte raskt at de hadde tenkt til å gifte seg. Signe var totalt motsatt av Ingrid rolig, nesten uten sminke, kledd i dongeri og t-skjorte. Hun var så sjenert at hun knapt sa et ord de gangene hun var med oss, og ofte satt hun bare stille med en tom tallerken og gaffel i hendene. Vi ble forbauset; hele familien hadde trodd at broren min alltid ville ha en livlig, utadvendt jente.
Moren vår mislikte Signe umiddelbart av flere grunner. Det var vanskelig å få i gang en samtale med henne, og denne stillheten gjorde oss ubekvemme. I tillegg hadde hun ikke høyere utdanning, noe foreldrene mine så på som et stort minus. Familien hennes hadde heller ikke mye penger, de bodde ute på landet i et lite tettsted utenfor Lillehammer, og mamma klarte ikke la være å kritisere Signes enkle stil, og syntes hun kledde seg langt eldre enn hun faktisk var.
Selv om broren min hørte på mammas innvendinger, stod han stødig i valget sitt. Han gjorde det klart: hvis vi ikke kunne akseptere Signe, ville han flytte sammen med henne, istedenfor å bo hjemme hos oss. Til tross for alle protester gifte de seg, skrev under på ekteskapskontrakt og lever nå lykkelig sammen. Signe ble gradvis tryggere med oss, og hjemmet deres er alltid ryddig med deilig mat i kjøleskapet. Etter hvert skjønte moren min hvor glad Signe var i sønnen hennes, og hun godtok Signe som en del av familien til slutt.
Nylig traff jeg Ingrid tilfeldig i Karl Johan. Hun gikk bort til meg, spurte hvordan vi hadde det, og fortalte begeistret om sine siste luksuskjøp. Hun kjøper fortsatt bare det dyreste og ser ikke ut til å tenke så mye på fremtiden. Når jeg nå sammenligner disse to svigerinner, ser jeg tydelig at Signe er det riktige valget for broren min Ingrid har alltid vært for opptatt av utseende og status. Jeg er takknemlig for at livet gikk denne veien, selv om jeg angrer på at jeg ikke støttet Signe mer i starten.
Nå har det ordnet seg for oss. Signe er gravid og hele familien gleder seg til å ønske et nytt medlem velkommen.
Hva synes du om alt dette?
