Jenta mi, hvordan har du det? Hvordan har sønnen din det? Forresten, har du funnet et navn til ham? Han har ikke noe navn. La de nye foreldrene kalle ham hva de vil. Jeg kommer til å forlate ham, mamma Jeg gjør det Vi er ikke ønsket av noen, vi er helt alene i denne store verden.
Ingvild, du skal amme barnet ditt nå?
Nei, jeg har sagt det. Jeg skal skrive under på at jeg gir ham fra meg.
Sykepleieren ristet på hodet og gikk ut. Ingvild snudde seg mot veggen og begynte å gråte. De andre mødrene på rommet vekslet blikk, men fortsatte å mate sine små.
Ingvild hadde kommet til fødeavdelingen om natten, alt gikk så fort. En gutt på tre og et halvt kilo, frisk og fin. Da Ingvild kastet et blikk på ham, kokte tårene over, men det var ikke gledestårer.
Alt er jo bra, hvorfor gråter du? For en flott og sterk gutt du har fått. Ville du heller hatt en jente, kanskje? Kom tilbake neste gang for en datter, da.
Jeg kommer til å la ham bli igjen Jeg klarer ikke ta ham med meg hjem.
Hva er grunnen, da? Ikke tenk sånn, du har faktisk tid til å tenke deg om. Dette er ditt barn, kan du virkelig bare gå fra ham?
Kristine, som lå på samme rom, satt med mannen sin på besøksrommet og fortalte hvor søtt deres lille jente rynket på nesen, de lo og hygget seg. Så kom en dame inn med en pose og spurte etter Ingvild.
Kristine gikk til rommet og hentet Ingvild.
Jenta mi, hvordan har du det? Hvordan går det med gutten? Har du funnet navn til ham?
Han har ikke noe navn. La de nye foreldrene bestemme det. Jeg forlater ham, mamma Vi er ikke ønsket lenger. Det er ingen igjen for oss i verden.
Ingvild skjulte ansiktet i hendene og begynte å gråte. Kristine ble ubekvem, ønsket mannen sin fort hadet og forlot dem.
Du er ikke alene, jenta mi. Jeg er her for deg. Og Even han er en drittsekk, hva skal man si. Det var hun han traff som sa at barnet ikke var hans, og nå orker han ikke mer. Men han kommer til å angre seg, du får se. Jeg har tatt med litt mat til deg, så du får i deg næring og melk. Og kall sønnen din for Martin.
Ingvild tok posen og la den i nattbordet da hun kom inn på rommet. Barnestemmer hørtes i gangen. Ingvild gikk ut.
Det er ikke min, vel?
Jo, det er din.
Kan jeg få mate ham selv?
Sykepleieren reiste seg og hentet gutten. Han gråt, og ansiktet var rødt av anstrengelse.
Ikke gråt sånn Mamma skal mate deg nå.
Ingvild fiklet litt klumsete med gutten, og Kristine kom bort og hjalp henne. Gutten roet seg, og plutselig smilte Ingvild. Så underlig og skjønn han var, den vesle bylten som jobbet så hardt for å spise.
Fra da av ble Martin hentet til Ingvild for hver mating. Hun koste seg med å se på den lille nesa og de sammensnurrede brynene.
Ingvild, var det moren din som var innom i stad? Hun virket så hyggelig.
Nei, det var svigermoren min. Mor døde da jeg var liten, far var aldri hjemme, det var tante som oppdro meg. Så giftet jeg meg og flyttet inn til Even. Det var fint, helt til han fikk seg en annen.
Han bare forlot oss, og jeg kjente meg helt i ulage da fødselen startet.
Hva gjør du nå som du har barnet?
Svigermor har tilbudt at jeg kan bo hos henne. Hun er alene, mannen døde og sønnen har stukket av. Hun har alltid vært snill mot meg.
Da bør du bo hos henne. Hun vil sikkert gjerne hjelpe med barnebarnet. Og mannen kommer nok til vettet og vender tilbake.
Ingvild tok imot tilbudet. Liv, svigermoren, hjalp henne med alt og forgudet lille Martin.
Da Martin var blitt en måned, dukket faren opp igjen. Ingvild var ikke hjemme, hun var på butikken.
Mamma, jeg og Marie skal til Oslo og jobbe. Fikk tilbud om jobb. Ville bare si ha det, og spørre om penger. Gi meg det du kan.
Jeg har ikke lyst. Du forlot kona di da hun ventet barnet deres, og hun holdt på å etterlate barnet på sykehuset Nei, du får ingenting. Jeg har barnebarn nå, og trenger det selv. Du kan jobbe for pengene dine.
Da hørtes Martins gråt, og Liv gikk til sengen.
Du vil ikke engang se på sønnen din? Han ligner på deg.
Han er ikke min Ingvild fikk ham med en annen hvorfor skulle jeg bry meg.
Du er ikke særlig smart, Even. Bare gå, og lev det rare livet ditt videre.
Liv gikk av med pensjon, og tok i stedet Ingvild inn på jobben. Martin begynte i barnehagen, og de tre levde i harmoni og glede.
Hæ, Liv, tenker ikke svigerdattera di på å flytte? Hvem har hørt om svigermødre og svigerdøtre som bor sammen etter å ha kastet ut sønnen sin?
Ingvild er mer verdt for meg enn sønnen min, og barnebarnet er min glede i livet. Jeg lever for dem, Brit. Hold heller tungen i ro.
Brit bare ristet på hodet og gikk. Hun forsto seg ikke på Liv, for henne var sønnen alltid viktigst, men nå var det vel bare slik livet ble.
Etter hvert merket Liv at Ingvild pyntet seg mer og ofte var ute om kveldene.
Ingvild, hva heter han, da?
Hvem da, mamma?
Han du går til om kveldene Fortell, jeg er tross alt nysgjerrig.
Vi bare går tur Han er på besøk hos slekt her, vi traff hverandre tilfeldig.
Vet han om Martin?
Klart han vet.
Ta ham med hjem til oss, da. Ingen grunn til å skjule ham for meg om han er en god mann.
Mannen het Henrik og hadde med seg kurv med bær og kake fra tanten sin. Til Martin hadde han med seg en liten lekebil og en fotball.
Kvelden ble riktig hyggelig. Henrik fortalte morsomme historier, og både Ingvild og Liv lo til tårene trillet. Etterpå spurte Ingvild med én gang:
Hva synes du om ham? Er han en bra mann, mamma?
Ja, jenta mi Han er rolig, morsom og godt oppdratt. Men viktigst av alt han er glad i deg. Ikke gå glipp av denne muligheten!
En måned senere kom Henrik og ba om å få Ingvilds hånd hos Liv.
Nå trenger du ikke bekymre deg mer. Vi skal bo i Bergen, jeg har et stort hus der. Vi er glad i hverandre, og Martin blir som min egen sønn. Gi oss din velsignelse.
Liv fulgte Ingvild, Henrik og Martin til toget. De dro til byen, lovet å skrive og besøke Hvordan skulle hun nå klare seg alene?
Et år senere dukket Even opp, sammen med en liten sønn, Daniel. Litt ustelt, stakkar.
Kjære vene, hvem ligner du på, Daniel? Vasker ikke moren din klærne dine, eller hva?
Eh Nei, det er ikke noe mer mamma. Hun forlot meg for en rikere mann Pengene mine brukte vi opp, jeg har ingenting igjen Jeg kom på at jeg har en mor og et hus.
Du kommer sent på det, du har ikke brydd deg hele denne tiden om jeg har levd eller dødd.
Og hun sa at hun løy om Martin, alt for å få meg bort fra familien, og jeg trodde på det. Nå vil jeg hilse på sønnen min Hvor er han?
Du har rotet bort din egen lykke. Ingvild giftet seg med en god mann, og er lykkelig. Martin er registrert som Henriks sønn, så du har ingen sønn her. Nå pakker jeg og reiser til dem. Ingvild venter barn, og jeg vil hjelpe til og møte barnebarnet mitt. Du kan bo her og holde huset i orden, er du med?
Liv satt på toget og tenkte over hvor merkelig livet er. Hvor stort det er å få bety noe for noen, å kunne gi støtte og hjelp, slik hun en gang ga støtte til Ingvild. Hvis hun ikke hadde gjort det ja, hvordan ville livene deres sett ut daDa toget nærmet seg Bergen, satt Liv spent med hendene foldet i fanget, hjertet fullt av håp og varme. Det var ikke lett å forlate det gamle huset, men hun visste at de viktigste rommene i livet hennes aldri hadde vært målt i kvadrat, men i mennesker. Hun ble møtt på perrongen av Ingvild, Henrik og Martin, alle med blomster i hendene og latter i blikket. Martin løp mot henne med utstrakte armer, og Liv bøyde seg ned, klemte ham tett inntil seg og visste at alt hun hadde kjempet for, sto foran henne nå.
Henrik løftet kofferten hennes. «Velkommen hjem, mamma Liv,» sa han, og smilte som om hun alltid hadde tilhørt nettopp denne lille familien.
Senere den kvelden satt de sammen i stua. Ingvild la hånden på Livs arm. «Du reddet oss begge, ville bare at du skulle vite det.»
Liv så på barnebarnet som lekte på gulvet, og kjente en ro bre seg gjennom kroppen. For for første gang på lenge følte hun seg ikke som et slags siste anker, men som begynnelsen på et nytt kapittel. Liv tok en dyp pust, la armene om Ingvild og sa lavt: «Vi er aldri alene, så lenge vi holder sammen.»
Utenfor vinduet blåste regnet mot ruten, men inne var det varmt av lys og latter. Og Liv visste at uansett hvor mange ganger livet kastet om på planene, fantes det alltid nye famner å falle i, og nye hjerter å elske.
