Svigermoren min har en svært krevende og lite fleksibel personlighet. Stadige krangler og hennes innblanding i vårt liv gjorde det vanskelig for meg og min mann å finne roen hjemme. Til tross for hennes misnøye, måtte vi bo sammen etter bryllupet på grunn av noen familieforhold. Vi gjorde ofte ting som å plukke blåbær og tyttebær, mest for å lage syltetøy, men det som ble igjen kom aldri vår egen lille familie til gode.
I starten var jeg bare med på slike turer i helgene, siden jeg jobbet i ukedagene. Men etter at barnet vårt ble født, måtte jeg bli med nesten hver dag. Svigermoren min krevde at vi skulle plukke bær tidlig om morgenen, selv om det ofte var varmt senere på dagen, og myggen og den våte skogbunnen gjorde det ubehagelig. Hun tok alle bærene selv, og fylte fryseren med dem.
Det toppet seg da min mann til slutt tok opp at vi også hadde behov for økonomisk støtte, fordi vi hadde våre egne utgifter. Dette førte til en ubehagelig konflikt, og svigermoren min svarte med hevn ved å gi oss en tynn suppe med knapt noe kjøtt i da hun skulle lage mat til oss. Jeg følte meg ydmyket og trist, så jeg låste meg inn på badet og gråt.
Til slutt valgte vi å leie en leilighet og flytte ut fra svigermoren min. Det ga oss ro og muligheten til å leve i fred. Selv om vi besøker dem av og til, takker jeg alltid nei til te der som en stille protest mot oppførselen hennes. Jeg tror hun forstår hvorfor jeg gjør det, men det virker ikke som hun bryr seg.
Denne opplevelsen har lært meg at det er viktig å sette grenser, uansett hvor vanskelig det kan være både for å ta vare på sin egen familie og sitt eget velvære. Noen ganger må man velge fred fremfor å forsøke å tilfredsstille andres krav.
