På fridagen min fra jobb holder jeg på med husarbeid. Plutselig ringer en venninne og forteller meg direkte at hun og sønnen hennes kommer over til meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte å forklare at jeg driver med rengjøring, virket det ikke som om hun hørte etter.
Ti minutter senere står de i stua mi. Jeg er ikke så begeistret for besøket til Emil, for han er en veldig livlig gutt.
Vi sitter på kjøkkenet og drikker kaffe mens Emil ser på tegnefilmer. Etter noen minutter hører vi et voldsomt brak. Jeg går inn og ser at akvariet er knust. Alle fiskene ligger spredd på teppet, og vannet renner ut i alle kroker av rommet.
Venninnen min løper straks bort til Emil for å se om han har det bra, mens jeg begynner å tørke opp vannet med et håndkle for å unngå å oversvømme naboen under oss. Da jeg er ferdig, sier hun at de må gå.
Kan du hjelpe meg å få teppet til renseri? spør jeg. Nei, sønnen min er veldig skremt, jeg må roe ham ned.
Jeg spør Emil hvorfor han knuste akvariet. Han svarer at et papirfly hadde kommet inn dit, og han forsøkte å fange det. Det merkelige er at det ikke var vanlig papir. Emil peker mot skapet og sier at han fant papiret der. Jeg skjønner at han har brukt mitt vielsesbevis til å lage det flyet.
Da får du vel bare ordne et nytt. Ikke noe problem, sier venninnen min.
Klart, hvorfor stresser jeg egentlig? Jeg kjøper et nytt akvarium, bestiller nytt vielsesbevis og dekker kostnaden for reparasjonen hos naboen min. Alltid er det meg som får skylda hun mener at jeg ikke burde hatt dokumentet liggende der det var synlig.
Da gjestene drar, går jeg ned til naboen for å sjekke at alt er i orden. Jeg rydder opp, og legger meg for å hvile. Senere på kvelden sender venninnen min en melding og sier jeg skylder dem penger. De har vært hos psykolog, for Emil er så opprørt. Jeg svarer ikke, jeg bare blokkerer nummeret hennes.
