Jeg satte alt jeg hadde inn i drømmen hennes men ble bare en ubetydelig statist på livets fest
Noen ganger bygger vi slott for folk som uten å blunke hiver oss ut idet gulvteppet er rullet ut og malingen har tørket. Dette er historien om Torbjørn et strengt varsel om at kjærlighet og forretning er en farlig blanding, særlig når den ene elsker og den andre bare utnytter.
Scene 1: Slutten på en lang ferd
Frogner i Oslo, blanke vinduer og lukten av nymalte vegger. Torbjørn, en tretti år gammel mann i arbeidstøy, pusser forsiktig glassdøra til en splitter ny butikk. Sliten, men stolt, smiler han for seg selv. Han er mye mer enn bare en håndverker han er mannen som brukte den siste kronen for å gjøre denne drømmen virkelig.
Mot ham kommer Ingrid elegant, kledd i silke, og hennes mor, hvis blikk kunne fryse Nordsjøen på et øyeblikk.
Scene 2: Lykken som bare var en illusjon
Torbjørn snur seg mot kjæresten, øynene hans stråler:
«Alt er klart, Ingrid. Hver minste detalj, akkurat slik du ønsket deg. I morgen åpner vi endelig!»
Scene 3: Kulde fra fortiden
Ingrids mor trår bestemt fram og lar blikket gli kaldt over Torbjørn.
«Vi? Ikke vær latterlig,» sier hun med skarp stemme. «Du er bare håndverkeren, og nå er du ferdig her. Ta med verktøyene dine og gå før de ekte gjestene kommer.»
Scene 4: Sviket
Torbjørn blir stående. Han søker etter støtte i Ingrids blikk, håper at hun skal si imot moren.
«Mener hun dette, Ingrid? Jeg har gitt alt jeg eier for oss!»
Ingrid vender seg bort, før hun ser på ham med blikk som is:
«La oss være ærlige, Torbjørn. Du passer ikke inn her. Mamma har rett, det er på tide at du går videre.»
Scene 5: Alt er snudd på hodet
Hele Torbjørns verden raser, men det er roen, kald og hard, som tar over. Han stikker langsomt hånden i lomma og trekker fram en liten teknisk fjernkontroll.
«Husk nå hvem det var som la inn alt av sikkerhet og elektrisk anlegg,» sier han stille, med tommelen hvilende på den røde knappen.
Slutten på historien:
Ingrids mor ler kaldt: «Hva har du tenkt å gjøre slå av lyset? Vi kan jo bare ringe en montør, og alt er fikset på en time.»
Torbjørn svarer uten å blunke:
«Nei, for dette har jeg patent på. Butikken er et smart bygg, og koden tilhører mitt firma. Siden vi aldri signerte noen overdragelse av rettighetene»
Med et kraftig trykk aktiverer han bryteren.
Et metallisk smell skjærer gjennom rommet. Kraftige skodder senkes bråkende ned foran vinduene og dørene. Lyset slukker. Elektroniske låser går igjen bygget forvandles til en jernbunker.
«Hva har du gjort?!» hyler Ingrid, hun rister desperat i døra. «Om én time kommer alle investorene! Slipp oss ut!»
Torbjørn putter rolig fjernkontrollen i lomma, løfter verktøykassen og svarer:
«Nå som jeg ikke passer inn i profilen deres, hører ikke teknologien min hjemme her heller. I morgen mottar dere en faktura for all bruk av min eiendom. Inntil da nyt mørket. Noen fest blir det ikke.»
Han snur og går uten å se seg tilbake, mens desperasjonen stiger bak ham. Utenfor venter allerede festkledde gjester, forfjamset foran en butikk som akkurat nå var Ingrids livsdrøm.
Moral: Ta aldri for gitt den som har lagt grunnlaget for din suksess. Uten den personen er alt du har, bare hauger med kostbart vrakgods.
*Hva hadde du gjort om du var Torbjørn? Skriv gjerne i kommentarfeltet!*Før han forsvinner ut i vårsolen, hører han et klirr bak seg glass som kastes mot betongen av frustrerte hender. Men Torbjørn lar seg ikke røre; det er ikke lenger hans ansvar å redde festen ingen ville se ham til. For første gang kjenner han hvor tungt det har vært å bygge slott for andre med egne drømmer som grunnmur.
Idet han krysser gaten, overdøves lydene av forvirring og sinne av den friske lyden fra hans egen fremtid han vet det finnes flere prosjekt, flere mennesker som vil sette pris på noen som kan bygge mer enn vegger og strøm. En liten gutt smiler til ham gjennom et bilvindu, stirrer beundrende på verktøykassa, kanskje ser han for seg sin egen far i samme jobb.
Torbjørn smiler tilbake og retter på jakka. Kanskje dette var nøyaktig det som skulle til. Nå kan han bygge videre for seg selv på fri grunn, med sterke vegger som kun ekte vilje kan reise.
For i mørket bak lukkede dører forsvinner de falske vennene. I lyset utenfor venter et nytt eventyr og der er Torbjørn eneste hovedperson.
