Jeg ga deg råd om å stoppe etter det tredje barnet. Jeg kjøpte til og med spesielle piller til deg, i håp om at du ville tenke deg om en ekstra gang før du tok et valg. Men det virker som om alt jeg har gjort har vært bortkastet.
Hvor mange barn har dere tenkt å få? spurte svigermoren min, med tydelig sarkasme i stemmen.
Kan vi ikke slippe det sarkastiske? Er du så opprørt fordi Peder fortalte deg om graviditeten min? svarte Anneli rolig.
Selvfølgelig er jeg det! Jeg sa jo at dere burde stoppe etter det tredje barnet. Jeg kjøpte til og med spesielle piller, så du kanskje hadde reflektert litt mer over valget ditt. Men alt jeg har gjort har tydeligvis vært forgjeves, klaget svigermoren min.
Vi kjenner til hva du mener, men vi har ikke lyst til å gå imot det som føles naturlig, svarte Anneli.
Dere driver gjøn med meg? Da kan dere ikke regne med min hjelp lenger! utbrøt Mette.
Anneli var i ferd med å si noe mer, da telefonen plutselig ringte.
Mette har aldri egentlig støtte opp om sine barn. Hun besøkte aldri barnebarna, tilbrakte sjelden tid med dem, og kom bare med gaver og sjokolade når det var bursdag. Økonomisk var Anneli og Peder helt uavhengige. Da Anneli ble gravid for tredje gang, insisterte svigermoren på abort, men paret nektet, og til slutt kom Mette til å sette pris på barnebarnet sitt. Så ble Anneli gravid igjen! Anneli prøvde å skjule det anstrengte forholdet til moren for Peder, så lenge hun og barna hadde det bra.
Peder hadde en godt betalt jobb, og Anneli jobbet deltid hjemmefra. Da hennes lille firma begynte å vokse, ansatte hun til og med en assistent for å hjelpe til med barna. Alt gikk fint, bortsett fra Mettes væremåte. Fra starten av hadde hun ikke likt Anneli, og håpet faktisk at sønnen skulle skilles. Den drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Og barna kom én etter én.
Hvis du spør Anneli, så har svigermoren motstand mot en fjerde barnebarn, fordi hun mener at alle Peders inntekter bare vil gå til familien, og ikke til å støtte henne. Hun var vant til å leve ganske komfortabelt. Peder betalte tannlegebesøkene hennes, sendte henne på spa, og pusset opp hjemme hos henne. Nå følte Mette at hun var i ferd med å miste alt! Det ville ikke lenger være økonomisk støtte. Hun var frustrert ved tanken på å måtte si nei til seg selv.
Anneli prøvde å ignorere svigermors stadige negativitet, men det var klart at det gikk utover humøret hennes. Likevel, det var lite sannsynlig at Mette kom til å kunne påvirke Anneli og Peders beslutning. En fjerde baby kom uansett!
Hva gjør man når moren blander seg slik inn i det voksne barnets liv?
