Da jeg giftet meg med mannen min, visste jeg at han hadde en datter fra et tidligere ekteskap. Moren hennes hadde reist til et annet land og etterlot barnet sitt hos ham her i Oslo. Dessverre er forholdet deres anspent, og de små gavene moren sender fra utlandet gjør henne ikke lykkelig. Hun lengter bare etter moren sin.
I begynnelsen bodde datteren hans hos bestemoren sin, min svigermor, på et lite hus ute på Bygdøy, men etter hvert flyttet hun inn hos oss i leiligheten på Frogner. Jeg hadde virkelig håpet på et godt forhold til henne, men uansett hvor mye jeg prøvde, klarte vi aldri å forstå hverandre. For henne er jeg bare en fremmed; hun overser alle forsøkene mine på å nærme meg og kommunisere. I stedet prøver hun å kontrollere situasjonen, søker støtte hos bestemoren og hos min mann hver gang hun ikke får viljen sin.
Det er frustrerende, for hun forventer at jeg skal ta vare på henne og disiplinere henne, men jeg har faktisk ingen myndighet til å sette grenser. Mannen min og svigermoren min irettesetter henne aldri, de setter ingen klare regler, og alt ansvaret faller plutselig på meg. Resultatet er at jenta blir overbærende og ustyrlig.
Jeg tilbringer mye tid sammen med henne, siden mannen min jobber lange dager på kontoret, og svigermoren min stikker bare innom en kort stund én gang i uken. Det føles overveldende. Jeg vil så gjerne ha en pause, å ha litt tid for meg selv eller kunne vie meg til arbeidet mitt, men de kritiserer meg stadig for at jeg ikke er så tålmodig og mild som de ønsker jeg skal være med henne. Jeg tenker at om de ikke la så mye ansvar og press på meg, ville kanskje forholdet mellom meg og hennes datter vært bedre.
Nå angrer jeg på at jeg giftet meg med en mann som hadde et barn fra før. Jeg er i sjokk over hvordan hun oppfører seg, hvor lat og rotete hun er. Jeg vet at jeg aldri kan erstatte moren hennes og føler at jeg aldri vil være en ordentlig mor for henne. Situasjonen har bare blitt mer komplisert etter at jeg ble gravid, og nå finnes det ingen vei tilbake.
Derfor har jeg lagt en plan for å få henne til frivillig å flytte tilbake til bestemoren på Bygdøy det virker som den eneste løsningen for oss. Jeg håper at dette kan gi oss begge et litt sunnere miljø å puste i.
