Da jeg giftet meg med mannen min, visste jeg at han hadde en datter fra tidligere ekteskap. Moren hennes hadde pakket kofferten og reist til et fremmed land, og lot jenta bli igjen med faren. Mellom dem surrer luften av vanskelige møter og stillhet, og små pakker sendt fra moren er som fjærlette hilsener; de gir henne ingen glede, for hun lengter etter mammas nærvær, ikke avstandens plastleker.
Først bodde datteren hos farmoren sin i en leilighet som luktet av nystekte boller og gamle aviser, men til slutt svømte hun inn i vårt underlige hjem. Jeg drømte om å bli hennes trygge havn, men uansett hva jeg gjorde, banket vi aldri på samme dør. Jeg er for henne bare en fremmed skygge, og hun lar ordene mine blåse forbi som vintervind. Hun vil styre meg med usynlige tøyler, søker støtte hos farmor og far når hennes ønsker ikke blir oppfylt. Det gnager at alle forventer at jeg skal ta ansvar, passe på henne og føre autoriteten bør, selv om den ikke passer meg. Mannen min og hans mor flakker med blikket når grensesetting er nødvendig, så alt faller på mitt fang. Hun glir ut av hendene mine som vann, blir bortskjemt og ukontrollerbar.
Jeg tilbringer forferdelig mye tid med henne, for mannen min arbeider lange dager med å fange drømmer, og farmoren er kun en lysegrønn skygge som kommer og går. Sakte blir jeg overveldet, vil ha en pause, fordype meg i arbeid eller bare la tankene svømme stille. Men fra dem får jeg bare klager; hvorfor kan jeg ikke være mykere, mildere, mer smilende med henne? Hadde de latt meg puste fritt, kunne vi hatt et vennskap som blomstret under midnattssolen.
Nå angrer jeg, for jeg har giftet meg med en mann med et barn jeg ikke kan nå. Hennes uvillighet og det kaotiske universet hun skaper overvelder megjeg vil aldri bli hennes mor, kan aldri erstatte den hun lengter etter i speilet. Alt toppet seg da jeg ble gravidplutselig er det ingen vei tilbake.
Som i en rar drøm har jeg spunnet et snodig plan for å la henne selv velge å flytte til farmoren, hun som synger gamle viser og strikker ullsjal. Kanskje dette vil gi oss begge en roligere hverdag, et hjem hvor man kan puste og vokse, eller kanskje bare en ny vending på en uendelig fortelling under norske stjerner.
