Jeg kjøpte nye klær til svigerdatteren min for at hun skulle gå ut med en annen mann… og så ble jeg kalt en dårlig mor. Jeg trodde virkelig ikke mine egne ører. Min egen familie sa at jeg var en «dårlig mor» da de fikk vite hva jeg hadde gjort.
Men før du dømmer meg, må du nesten høre hele historien.
Det hele startet for noen måneder siden, da jeg dro for å besøke sønnen min, Jan Erik, og svigerdatteren min, Sigrid.
Jeg banket på døren og hørte dempet gråt.
Da Sigrid åpnet opp, var øynene hovne av tårer, og hun holdt det lille barnebarnet mitt lille Eirik. Han var så spinkel at hjertet mitt nesten stoppet.
«Svigermor… det er godt du kom,» sa hun med knekket stemme.
«Kjære deg, hva er det som skjer? Hvorfor gråter du?» spurte jeg mens jeg gikk inn.
Og så kom alt for en dag.
Min sønn… den kløna jeg selv har oppdratt… han ga henne ikke penger til mat.
Han sa at det «ikke var nok.»
Men hver eneste helg var det fest og moro med kameratene på puber rundt i byen.
Og så var det enda en ting han var ute med andre damer.
«Sigrid… hva spiser dere egentlig?» spurte jeg forskrekket.
«Jeg baker kaker og småbrød og selger til naboene, svigermor…» sa hun mens tårene randt.
«Men Jan Erik vil ikke at jeg jobber ute. Han sier jeg heller skal se etter babyen.»
Så skuffet som jeg var, tror jeg aldri jeg har vært før. Var det virkelig sånn jeg hadde oppdratt sønnen min?
En mann som lar sin egen familie sulte?
«Du pakker sakene dine. Og babyens. Nå skal dere bo hos meg,» sa jeg uten å blunke.
«Men svigermor… hva med sønnen din?»
«Min sønn er ubrukelig.»
Du er min svigerdatter.
Og denne babyen er mitt barnebarn.
Ferdig snakka.
Jeg tok dem med hjem allerede samme dag.
Jan Erik lagde tidenes drama.
Familien min mente jeg hadde klikket.
At jeg «ikke burde blande meg.»
At «sånt er saker mellom ektefolk.»
Mellom ektefolk? Makan.
Jeg skaffet den beste advokaten jeg fant i Oslo.
Brukte opp alle sparepengene mine.
Men det var verdt det.
Nå er denne latsabben pålagt å betale barnebidrag.
Og hvis han ikke betaler ja, da får han smake på norsk lov.
Sigrid blomstrer hjemme hos meg.
Hun smiler igjen.
Eirik er rund og frisk.
Og Sigrid har fått seg kontorjobb.
Sigrid har alltid vært smart, arbeidsom og vakker.
Men sønnen min hadde trykket henne så langt ned at hun ikke ante sitt eget verd.
Og så kommer delen som gjorde meg til «dårlig mor».
Forrige uke dro jeg til kjøpesenteret og kjøpte tre flotte antrekk til Sigrid.
En blå kjole som får henne til å stråle.
En elegant bukse med hvit skjorte.
Og et mer hverdagslig, men lekkert sett.
«Svigermor… hvorfor gir du meg dette?» spurte hun forvirret.
«Husker du Olav, sønn til min venninne Ragnhild? Ingeniøren.
Jeg snakket med ham om deg. Han vil gjerne invitere deg på kaffe.»
«Svigermor! Men jeg er jo fremdeles gift med sønnen din…»
«Gift bare på papiret, kjære deg. Det ekteskapet er stein dødt.
Du har rett til å starte på nytt.
Olav er en bra mann. Jeg har kjent ham siden han var gutt.
God jobb, skikkelig kar…
Da jeg viste ham bilde av deg, sa han at du var nydelig.
Sigrid ble rød i kinnene.
Men jeg så noe jeg ikke hadde sett på måneder.
Et glimt av håp.
«Jeg vet ikke, svigermor… Hva vil folk si?»
«Folk?
La dem si hva de vil.
De var stille da sønnen min lot deg gå sulten.
Gå på den kaffen, Sigrid.
Bruk de fine klærne.
Smil.
Møt nye mennesker.
Du fortjener det.»
Da Jan Erik fikk nyss om saken, ringte han rasende.
Hvordan kunne jeg gjøre slikt mot hans kone.
Jeg la på.
Søsteren min sa jeg ødela et ekteskap.
Svigerbroren min sa jeg blandet meg der jeg ikke hadde noe å gjøre.
Men jeg så noe annet.
Jeg så Sigrid komme hjem strålende fra kaffedaten.
Jeg så Olav komme på besøk uken etter for å ta henne med på kino.
Jeg så Eirik le da Olav hadde med seg en bamse til ham.
Og jeg så sønnen min gråte og trygle, lovende å endre seg, da han endelig forsto hva han hadde mistet.
Vet dere hva?
Jeg angrer ikke et sekund.
Ja, jeg er hans mor.
Men først og fremst er jeg kvinne.
Ingen kvinne burde oppleve det sønnen min lot Sigrid gå igjennom.
Og nå vil jeg høre fra deg:
Er jeg dårlig mor fordi jeg hjalp svigerdatteren min til å bli lykkelig igjen?
