Jeg kjøper kvalitetskjøtt av kalkun til meg selv og lager dampede karbonader, mens han får svinekjøtt som nærmer seg utløpsdatoen.
Jeg er femtisju år gammel. Jeg har vært gift i over tretti år, og i all denne tiden har jeg vasket klærne til mannen min, laget mat til ham og sørget for at familien har hatt det komfortabelt. Sammen har vi to barn, som jeg har oppdratt og sørget for at får god utdannelse. Helt siden jeg kan huske, har jeg løpt rundt som en racerrotte alltid flere jobber på en gang, og jeg tok på meg alt som var for å gi barna våre det de trengte og så de alltid kledde seg like pent som de andre barna.
Hele vårt samliv har min mann aldri jobbet særlig mye, og da han ble pensjonist satte han seg hjemme og sluttet å jobbe helt. Selv jobber jeg fortsatt, hjelper barna med barnebarna og tar meg av alt husarbeidet.
Jeg har bedt ham mange ganger om å finne en liten jobb, kanskje som vakt, men han bare sier vi klarer oss uten ekstra inntekt fra ham. Og mat er han ikke dum på heller! Jeg har knapt tid til å lage mat. Noen ganger kommer jeg hjem fra jobb, og da har han spist opp det som er godt, og latt bare suppa ligge igjen til meg.
En gang klaget jeg om dette til en venninne, og hun foreslo at jeg kunne lage mat til ham fra billige råvarer, og så lage noe bedre til meg selv. Så jeg kom hjem og sa til mannen min at «legen min har sagt jeg må ha et spesielt kosthold, så du må ikke spise maten min!»
Nå gjemmer jeg maten min, og når mannen min går ut i boden, tar jeg fram godteri. Pølse og ost gjemmer jeg i kjøleskapet i en boks han ikke titter i. Heldigvis har vi to kjøleskap: ett for mat, og ett for syltetøy og sånt, og det er der jeg gjemmer alt mitt.
Du vet hvordan menn kan være de legger ikke merke til noen ting. Jeg kjøper kvalitetkalkun til meg selv for å lage dampede karbonader, og til ham kjøper jeg svinekjøtt på tilbud med snart utløpt dato, og krydrer godt. Han bryr seg ikke. Til ham kjøper jeg billig pasta til ti kroner pakka, mens jeg kjøper durumhvete til meg selv.
Jeg ser egentlig ikke noe galt i dette. Jeg synes ikke jeg gjør noe feil. Hvis han vil ha bra mat, får han finne seg en jobb. Skilsmisse i vår alder? Det er bare tull. Livet er snart over, og vi har et felles hus så hvorfor splitte det og dele pengene i to nå?
