Jeg kjøper høykvalitets kalkunkjøtt til meg selv og lager dampede karbonader, mens han får svinekjøtt som snart går ut på dato.
Jeg er femtisju år gammel. Jeg har vært gift i over tretti år, og i all den tiden har jeg vasket klær for mannen min, laget mat til ham og sørget for at familien har hatt det komfortabelt. Vi har to barn sammen, som jeg alene har oppdratt og sørget for at fikk en god utdannelse. Så lenge jeg kan huske, har jeg løpt rundt som et hamster i hjul. Jeg har alltid hatt flere jobber samtidig og tatt på meg det som har vært av ekstraarbeid, slik at barna våre skulle ha alt de trengte og kunne være like godt kledd som alle andre barn.
Gjennom hele vårt samliv har mannen min aldri jobbet særlig hardt, og da han nådde pensjonsalder, satte han seg hjemme og har ikke gjort noe mer arbeid siden. Jeg går fortsatt på jobb, hjelper barna med barnebarna, og tar meg av alt husarbeid.
Flere ganger har jeg bedt mannen min om å finne seg noe arbeid, om så bare som nattevakt eller vekter, men han sier bestandig at vi klarer oss uten en ekstra deltidsjobb fra hans side. Og når det gjelder mat, er han ikke dum! Jeg har knapt tid til å lage mat. Noen ganger kommer jeg hjem fra jobb, og da har han spist opp alt det gode og lar bare suppen stå igjen til meg.
En gang snakket jeg med en venninne om dette, og hun foreslo at jeg burde lage mat separat: billig til ham, og det beste til meg selv. Da jeg kom hjem, sa jeg til mannen min at legen hadde sagt jeg måtte over på en spesiell diett, og at han derfor ikke burde røre maten min.
Nå gjemmer jeg maten min, og når han går ut i boden, spiser jeg sjokolade. Pølse og ost skjuler jeg i kjøleskapet der han ikke ser det, og når han ikke er i nærheten, unner jeg meg alt sammen. Jeg blir reddet av at vi har to kjøleskap: I det ene har vi matvarer, og i det andre lagrer jeg syltetøy og det er der jeg skjuler mine egne beholdninger.
Dere vet hvordan menn er de legger ikke merke til noen ting. Jeg kjøper det beste kalkunkjøttet til meg og lager dampede karbonader, og til ham lager jeg svinekjøtt med utgått holdbarhet og ekstra krydder det bryr han seg ikke om. Billigste pasta på tilbud til ham, mens jeg kjøper durumhvete til meg selv.
Jeg ser ikke noe galt i det jeg gjør, syns ikke jeg gjør noe feil, for hvis han vil spise godt, får han søren meg finne seg en jobb! Jeg mener at i vår alder er det tullete å tenke på skilsmisse, for mesteparten av livet er allerede bak oss og vi har hus sammen hvorfor i all verden skulle vi selge det nå og dele pengene?
