Jeg skylder ham faktisk fortsatt penger for dette!!!
Man kan jo si at jeg er en profesjonell oppusser. Jeg har holdt på med dette lenge, og etter hvert har det blitt en god forretning. Av og til spør slektninger meg om å hjelpe til med små eller store reparasjoner hjemme hos dem. Og en dag ringer det på mobilen min. Jeg svarer, og det er fetteren min. Han forteller at han gjerne skulle hatt litt hjelp av meg.
Noen dager senere setter jeg i gang med oppussingsarbeidet hjemme hos ham. Er du ledig nå? spør han, og jeg svarer aldri nei når det gjelder familien. Det viser seg at han allerede har kjøpt inn alt av materialer, og de er levert på døren. Så snart jeg kommer, starter vi på prosjektet sammen. Jeg trives godt med denne typen arbeid det gir en skikkelig følelse av mestring og glede.
Jeg liker ikke å ta betalt fra familien. Selv om han tilbød meg penger, takket jeg fint nei. Leiligheten hans så helt annerledes ut etter at vi var ferdige, det kan jeg love deg! Det tok oss omtrent to uker å bli ferdige. Da det bare sto igjen litt småplukk og en hel haug med gamle saker i gangen som måtte ut, fikk fetteren min en idé.
“Kanskje du kan bruke resten av tingene? Sett det i garasjen din du får sikkert bruk for det til egne prosjekter eller til andre kunder. Så sparer du noen kroner,” foreslo han. Jeg bestemte meg for å ta med meg restene fra byggearbeidet fliser, laminat, plater og maling. Det er god plass til slike ting i garasjen, og jeg har alltids bruk for dem.
Jeg bestemte meg for å ta en prat med ham, og heldigvis har jeg opptaket av samtalen lagret på mobilen. Det han sa til meg, rett i øynene, overrasket meg faktisk litt. Jeg deler gjerne et lite utdrag:
Det har blitt min hobby dette her. Jeg takket ham, og vi ble enige om det slik. Kort fortalt: Prosjektet var ferdig samme kveld. Vi fikk kastet unna byggavfallet noe på avfallsstasjonen, noe tok jeg med til egen lagring. Vi feiret at det var gjort, og senere den kvelden dro jeg hjem til mitt eget.
Neste dag gikk alt som vanlig, men rundt to-tiden ringte fetteren min igjen. “Hei, jeg tror faktisk du skylder meg litt for de byggevarene du fikk. Jeg tenker det er litt synd om du ikke betaler. Det er jo gode materialer, laminaten er flott og flisene kunne du sikkert ha solgt. Er det greit å vippse meg?”
Å si at jeg ble overrasket er bare fornavnet. Han sa også at han kunne ringe senere, men gjorde det ikke. Jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk.
Nå vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre eller si til ham. Hvordan skal jeg egentlig oppføre meg nå? Jeg hjalp ham jo gratis, og materialet han ville ha penger for, var egentlig bare søppel som skulle på kasting. Han hadde til og med tenkt å kvitte seg med det selv, før han tilbød det til meg. Kanskje jeg burde sende ham en faktura for oppussingen?
