Jeg giftet meg med en fattig kar. Hele familien min lo av meg.
For syv år siden gikk jeg ned for en mann som knapt hadde noe. Mine slektninger forsto meg ikke, og de lo rett i ansiktet på meg. Jeg vet at jenter ofte har sine egne forestillinger om hvordan en ektemann skal være, og flesteparten legger vekt på økonomien. Noen leter etter sin ideelle prins, like staselig som en modell på et magasincover. Selv hadde jeg mine egne kriterier. For meg var det viktig at han ikke drakk alkohol, for jeg vet godt at det bare fører til problemer, og jeg ville ikke at barna skulle vokse opp med en stadig beruset far.
Jeg ville også at han skulle være arbeidsom, ikke lat, og ærlig mot meg. Materielle goder har aldri betydd noe for meg. Jeg brydde meg ikke om han hadde bil eller leilighet. Jeg kommer ikke fra en millionærfamilie, så det var ingen mening i å jage etter noe jeg selv ikke hadde. Moren min oppdro meg og broren min alene, så vi levde selvsagt ikke i luksus. Jeg og mannen min bodde sammen i ett år før vi giftet oss. Han hadde seks søsken. Han var en god mann og arbeidet innen sitt fag på universitetet.
Ja, han bodde i foreldrenes hus sammen med broren og moren. På bryllupet vårt var kun nære slektninger og noen få venner til stede. Etter vielsen flyttet vi sammen, og vi oppdaget at vi hadde ulike personligheter. Det tok seks måneder før vi forsto hverandre og fikk vaner på plass. Første gang jeg så ham gråte var da vi fikk vårt første barn. Vi har barn nå, og mannen min har en god lønn, selv om han har byttet bransje. I begynnelsen leide vi en leilighet i Oslo, men nå har vi kjøpt et hus i en forstad, og det går bra for oss.
Av og til er det uenigheter, men vi snakker om dem og lærer å løse konflikter. Vi er fortsatt ingen millionærer, men det viktigste er at vi er friske og glade. I dag feirer vi dagen for syv og et halvt år siden vårt bryllup. Årene har vist meg at jeg elsker ham mer for hver dag, og jeg vil ikke slippe ham. Jeg blir så lykkelig når han leker med barna, tar vare på meg og ringer for å spørre om jeg er sulten. Alt dette er fantastisk.
Et eksempel: Vennen min, Synnøve, giftet seg med en rik mann. I starten var alt bra, men så begynte han å være utro, klage, være ulydig og tok penger fra hennes foreldre. Hun vil skilles, men vil ikke la barna bli hos ham. Jeg ser tydelig at hennes liv ikke er noe for meg, og jeg er glad for at jeg tok den rette beslutningen. Jeg ønsker alle kvinner ærlig at de får elske sine menn og føle seg elsket. Se bort fra hvor stor lommeboken er!
