Bussen jeg ventet på, kom aldri. Jeg, Ingeborg, som allerede hadde mistet alt håp, gikk til slutt vekk fra bussholdeplassen og bestemte meg for å prøve å få haik. Men ingen biler stoppet.
Akkurat da jeg var i ferd med å ringe etter en drosje, svingte en svart, dyr bil opp ved siden av meg. Vinduet ble rullet ned, og bak rattet satt det en mann med briller. Jeg takket ja til tilbudet om skyss uten å nøle. Jeg kikket nøye på mannen bak rattet før jeg sa: Du ligner utrolig mye på min første ektemann. Som to dråper vann…
Sjåføren smilte og tok av seg brillene. Jeg stivnet av overraskelse. God dag, Ingeborg. Hvordan har du det? sa eksmannen min, og tok på seg brillene igjen. Hvordan går det? spurte jeg, forvirret. Ikke at jeg burde spørre. Det sier seg vel selv. Du lever tydeligvis på stor fot. Har vel funnet deg en rik dame du, tenker jeg.
Feil gjettet, svarte han. Du har vel giftet deg med en fattig kvinne da?, fortsatte jeg. Bom igjen, svarte han og så ut på veien. Eller kanskje du fant deg en foreldreløs? Ingeborg, jeg har ingen kone. Jeg har bodd alene helt siden vi skilte lag. Hva? Har du virkelig vært alene alle disse ti årene?
Ja. Det kan da ikke stemme. Kanskje du har deg et samboerforhold? Nei. Så du lever rett og slett etter eget hode. Du tar feil. Men jeg har ingen planer om å gifte meg enda. Hvorfor ikke? Er du virkelig lykkelig uten en kvinne? Husker du ikke kveldene vi hadde sammen…?
Nei, jeg har glemt alt det der. Vil ikke tenke på det heller. Jeg følte meg fri med en gang etter at det ble slutt. Prøver du å si at jeg holdt deg tilbake fra å leve et lykkelig liv? La meg forklare så du ikke blir fornærmet. For jeg kjenner deg, Ingeborg. Husker du mine vaner? Bare si det, jeg blir ikke såret. Alt er uansett historie. Men hvorfor hadde du ikke råd til en så dyr bil da vi bodde sammen? Brukte jeg så mye penger?
Tvert imot. Du var altfor sparsommelig. Nå gjør jeg det du aldri klarte å tåle. Jeg jobber som bryllupsplanlegger. Du sluttet med jobben din og tjente penger på bryllup, bare sånn plutselig? Jeg arrangerer bryllup for kjente folk og tjener godt på det. Det kan jeg nesten ikke tro. Tro det eller ei.
Da vi var sammen, tjente du ikke så mye. Hvorfor ikke? Nå må du ikke begynne igjen. Du skjønner det faktisk ikke? Nei. Du lot meg aldri utvikle meg i den retningen. Hver gang jeg skulle jobbe i et bryllup, spurte du hvem jeg egentlig traff. Du sjekket alltid mobilen min for meldinger trodde jeg var med noen. Du kunne jo bare forklart meg at du skrev manus til bryllupene? Du var til og med sjalu på brudene. Som om du ikke så hvordan de så på deg. Uansett, jeg tror du driver og finner på. Du prøver bare å irritere meg. Jeg snudde ryggen til.
Du trenger ikke tro meg, svarte han og stoppet bilen. Bor du fortsatt i andre etasje? Ja, svarte jeg. Men én ting vil jeg vite hvorfor er du fortsatt alene? Du forlot meg for en annen kvinne. Han tok av seg brillene og så meg rett inn i øynene. Da vi skilte oss, var det ingen andre. Jeg gikk fra deg. Og vet du, det var det beste jeg kunne gjort. Det er ingen vits i å fortsette med noen som verken støtter eller setter pris på en. Jeg åpnet døren og slamret den igjen så hardt jeg kunne.
Hva er egentlig viktig for meg i et forhold?
