Jeg er en mann på 45 år, og jeg er singel. Tidligere var jeg gift med ei vakker dame i 15 år. Jeg sier dame, for min ektefelle så virkelig ut som en elegant, vakker og velstelt.
Hun hadde bestandig perfekte, ordentlige negler, duftet av liljekonvall, og huden var ren og skinnende. Kroppen hennes var også helt noe for seg selv nesten feilfri, vil jeg påstå. Hun så alltid yngre ut enn hun var, og hadde en form for aristokratisk fremtoning. Selv måten hun kledde seg på alltid stilfull og smakfullt. Og gangen hennes var nesten en oppvisning i grasiøsitet. Den rolige og sikre bevegelsen med de flotte hoftene det glemmer jeg aldri.
Poenget med denne historien? Gjennom ekteskapet ble jeg vant til denne typen kvinner stolte, aristokratiske løvinner, rett og slett. Vi skilte oss fordi vi hadde så ulike personligheter. Det skjer jo. Etter skilsmissen har jeg ikke hatt noe seriøst forhold. Jeg har møtt ulike kvinner på hotell eller leid leilighet for natta kun for helsens skyld, som man sier. Jeg ville ikke legge meg opp i noe forhold, av frykt for at det engang skulle skjære seg igjen, etter alt jeg har vært gjennom.
Men skjebnen har jo sine overraskelser for oss alle. En dag kom overraskelsen for meg, i form av Elise. Jeg tenkte ikke på noen forhold i det hele tatt, men der dukket hun opp jeg møtte henne på en utstilling i et galleri i Oslo. Selv om hun ikke var akkurat som min «perfekte» eks-kone, hadde hun en særskilt tiltrekningskraft også. Noe aristokratisk, som var blandet med en skarp, ironisk og intellektuell karakter. Hun var en av de kvinnene som tiltrakk mer med sin intelligens enn bare sitt utseende. Og skal jeg være ærlig, det er faktisk intelligensen som er det mest tiltrekkende ved en kvinne.
Vi gikk ut sammen i noen måneder. Ofte kom hun til meg. Men så bestemte vi oss for å møtes hjemme hos henne. Jeg forberedte meg skikkelig, kjøpte hennes yndlingsblomster, kalla, en flaske god hvitvin, og stearinlys. Jeg kom til huset hennes alt så gjennomført og stilig ut. Plutselig måtte jeg på toalettet.
Der ble jeg overrasket. Badet hennes var ikke fylt opp med diverse kremer, krukker, sjampo, parfymer. Kun en billig dusjsåpe og sjampo, og ikke noe mer. Ingen tegn til egenpleie. En kvinne som bruker mange produkter til egenomsorg, hun setter pris på seg selv.
Det er nettopp slike kvinner man har lyst til å gjøre alt for. Denne kvinnen manglet det. Det gikk opp for meg at Elise ikke var riktig for meg. Jeg gikk derfra. Nå har jeg fått inntrykk av at det er liten sjanse for å finne en stolt løvinne som min eks-kone igjen. Da foretrekker jeg heller å være for meg selv. Hva kan man gjøre? Sånn må det være.
