Jeg er 29 år gammel. Kanskje jeg er den mest godtroende kvinnen i verden, for inntil nylig trodde jeg at alt var i orden i familien min. Jeg tok feil i mitt valg… Min ektemann viste seg å være en sviker og en egoist. Jeg klarer fortsatt ikke å fatte at han kunne gjøre dette mot meg.
Vi har kjent hverandre i ti år, gift i seks. Han heter Eirik, og han har alltid vært omsorgsfull og oppmerksom, han sørget for meg og barna våre. Vi har to barn sammen: en sønn og en datter. Med min støtte klarte Eirik å starte sin egen bedrift. Firmaet har gitt oss gode inntekter.
Selv jobbet jeg som salgsassistent. Nylig åpnet jeg også min egen nettbutikk med klær. Så når datteren min er i barnehagen og sønnen min sover, bruker jeg tiden på arbeid og tjener mine egne kroner.
Vekten min har stort sett alltid ligget rundt 54 kilo. Etter at jeg fikk barn, gikk jeg opp 20 kilo. Til å begynne med håpet jeg at det å løpe rundt etter to små ville hjelpe meg ned i vekt. Men det var ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Jeg bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk: Jeg begynte å spise sunt, trene, drikke masse vann og kuttet ut boller og brød. Men vekten rørte seg ikke, og det plaget meg skikkelig. Jeg begynte å få ordentlige komplekser på grunn av det.
Etter jeg hadde fått nummer to, klarte jeg ikke lenger å like det jeg så i speilet. Jeg følte meg hverken kvinnelig eller attraktiv. Samtidig så jeg hvordan Eirik forandret seg. Han sluttet å kysse og klemme meg. Nærhet var helt ute av bildet. Jeg husker knapt sist vi faktisk snakket sammen: Alt vi pratet om var praktiske ting om barna og huset.
Jeg ser jo selv at jeg hadde mye mer selvtillit og følte meg pen før jeg fikk barn. Nå blir jeg til og med ukomfortabel av å se mitt eget speilbilde. Jeg vet at det har påvirket forholdet vårt negativt. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Jeg ville overraske Eirik en dag og ta med lunsj på jobben. Da jeg nærmet meg døren til kontoret hans, overhørte jeg denne samtalen:
“Elskling, ikke bekymre deg, jeg kommer til deg etter jobb. Jeg sa til kona at jeg har altfor mye å gjøre. Hun aner ikke at du eksisterer!”
Jeg gikk ikke inn, bare snudde og forlot stedet.
Det virker ikke som han forstår at jeg la på meg fordi jeg har båret frem barna våre. Han er ikke noen Adonis selv heller, men likevel ser han bare mine feil. Han har selv også lagt på seg.
Jeg begynte å lure tror Eirik meg for å være naiv også?
Jeg hadde ikke styrke til å fortelle ham at jeg hadde hørt alt. Hva skulle jeg gjøre nå? Sette i gang en skilsmisse? Men barna? Hvordan vil de takle å vokse opp uten far? Eller skal jeg bare late som ingenting har skjedd? Jeg vet ikke om jeg har ork til det.
Foreløpig har jeg i hvert fall bestemt meg for å fortsette å ta vare på meg selv. Jeg har meldt meg inn på treningsstudioet. Først skal jeg vise Eirik hva han går glipp av, så får vi se hva som skjer videre…
Press «Like» and get the best posts on Facebook ↓
