Jeg er pensjonist mens jeg solgte kringler, prøvde noen å lure meg.
Der sto jeg på det lille kringleutsalget mitt på hjørnet, der jeg står hver dag da to menn kom bort til meg. Pene klær. Dress, slips, skinnmappe. Du vet hvordan noen bare har det der blikket til folk som later som om de er sjefer, men det er noe muffens med dem helt fra starten.
God morgen, frue, sa den ene med et salgsaktig smil akkurat sånn en du veit vil lure deg og likevel ønsker deg en god dag etterpå. Er det du som eier denne boden?
Ja, det er meg, gutten min. Skal jeg pakke et par kringler til dere? De kom nettopp ut av ovnen, fortsatt varme.
Nei, vi er ikke her for det. Bodet ditt står i et område med høy forretningsinteresse, så du må ordne dokumentasjonen din.
Da forsto jeg straks spillet. Men jeg lot som ingenting satte på mitt mest godtroende fjes.
Å, kjære deg, ordne… Jeg klarer så vidt å holde orden på blodsukkeret mitt. Diabetes, høyt blodtrykk, legen sa for noen dager siden at kolesterolet er oppi skyene. Har dere kolesterol, dere? For jeg har, og skal jeg fortelle hvilke tabletter jeg har fått?
Frue, De trenger bare å signere på prøvde han å avbryte.
Men dere må da ikke avbryte folk i min alder. Som jeg sa: Av de medisinene blåste jeg meg opp som en ballong på tivoli. Og dattera mi, stakkars, hun skal skilles… Mannen hennes viste seg å være like håpløs som min første, avdøde ektemann, Gud hvile ham selv om han egentlig alltid har vært sånn
Nå ble den andre av dem utålmodig, fant frem noen ark.
Frue, det er snakk om en bot på femti tusen kroner og
Femti tusen?! Å, gutten min, jeg klarer knapt å samle sammen nok til husleia. Har dere sett strømprisene? Og gassen! Barnebarnet mitt, den yngste, vil bli dyrlege, selv om han fortsatt går på videregående sier til meg: Bestemor, ikke bruk varmtvannstanken så mye. Men i min alder uten varmt vann? Beina verker
Hør nå, kan vi bare…
Nei, dere må høre på meg. Vet dere hvordan det er å stå og selge kringler som 68-åring? Pensjonen rekker ikke engang til medisiner. Jeg har leddgikt knær, hender, nakke Sover nesten ikke av smertene. Men her står jeg regn, snø, stekende sol. Om jeg ikke kommer, har jeg ikke noe å spise. Og nå sier dere at jeg må betale femti tusen? Da kan jeg like gjerne falle sammen her og nå så får dere virkelig et problem.
De så på hverandre. Svetten piplet.
Kanskje vi kan delbetale
Delbetaling? Jeg har delbetaling med banken, med apoteket, med matbutikken. Til og med naboen for gebisset! Vet dere hvor mye én tann koster? Tretti tusen kroner og det hos folketannlegen!
Nå puttet den ene tilbake papirene.
Men vent litt, jeg er ikke ferdig. Søsteren min er i dialyse. Vet dere hva det er? Tre ganger i uka, fire timer i maskin. Det er tortur. Trygda dekker ikke alt. Vi søsken samler sammen det vi kan, men jeg gir hundre kroner måneden av kringlesalget! Og så skal jeg få bot, sier dere? Jeg har alle papirene mine i orden. Tillatelse fra kommunen, registrert, betaler skatt lite, for jeg tjener lite. Jeg har til og med helsekort. Vil dere se det?
Jeg dro fram lommeboka, stappfull av papir.
Se her! Tillatelsen gjelder til neste år. Signert og stemplet. Og fra hvilket kontor sa dere at dere kom?
De begynte å trekke seg bakover.
Å, sa dere aldri det? Merkelig. For jeg er kanskje pensjonist, men ikke dum. Før jeg solgte kringler, jobbet jeg 35 år i kommunen nettopp på tillatelseskontoret. Jeg vet akkurat hvem som kan spørre om hva, og jeg vet at ordentlige inspektører ikke kommer i dårlig dress og krever penger uten kvittering.
Og én ting til: Det er kamera på hjørnet. Svigersønnen min er politi. Han ordnet dette stedet for meg fordi det er trygt. Vil dere jeg skal ringe ham? Han er tre kvartaler unna.
Nå nærmest løp de bort.
Nei, frue, det må ha skjedd en misforståelse
Ta med dere noen kringler til veien! ropte jeg etter dem. Så ser dere at jeg ikke er smålig!
En fast kunde lo så tårene trillet.
I en halvtime holdt du på dem!
Halvparten var løgn, skal du vite. Jeg har ikke diabetes, dattera mi har det bra, og søstra mi er frisk. Men slike luringer tror at er du eldre og fattig, er du også dum.
Og svigersønnen din, politiet?
Han er ekte. Kameraet også. Og papirene viktigst av alt. For én ting er å være fattig, noe helt annet er å være dum. Jeg selger kringler fordi pensjonen er elendig, ikke fordi jeg ikke kan regne.
Så gjorde jeg klar de vanlige kringlene, med litt ekstra sukker, og fortsatte dagen min.
Men hva tenker du gjør fattigdom folk sårbare, eller er livserfaring og snarrådighet verdt mer enn noen utdannelse?
